Hopp til innhold

Reindriftsutøver: – Jeg har aldri opplevd maken

Her skulle Kenneth egentlig spasert eller kjørt på barmark, og ikke på snø. – Men her er det jo full vinter nå midt på sommeren.

Kenneth Pittja

UVANT UNDERLAG: Vanligvis trør ikke reineier Kenneth Pittja rundt på snødekt mark her, på denne av året. Også innsjøen i bakgrunnen skulle etter normalen vært isfri.

Kenneth Pittja

UVANT VÅR: Reindriftssame Kenneth Pittja kan ikke huske sist vår- og sommerforholdene er som nå.

Foto: Stefan Karlsson / SVT

Vi teller månedsskiftet juni-juli, og mang en nordboer står på denne tiden normalt i badebuksa på bryggekanten eller vannbredden, klar til å stupe uti.

Men – ennå bruker reindriftssamene snøskuter i fjellområdene i store deler av Nord-Sverige.

– Jeg har aldri opplevd slikt på denne tiden av året. Før ble det bart tidligere og våren varte lengre.

– Nå er det jo ennå vinter, sier Kenneth Pittja.

Han er reindriftsutøver fra Gällivare-området i nabolandet. På denne tiden av året, gjeter han og kollegene reinsdyrene vanligvis til fots eller med barmarkskjøretøy.

– Tre ganger mer snø enn normalt

Det svenske meteorologiske instituttet har målt snømengde og -dybde Sverige i rundt 60 år.

De bekrefter reindriftsutøvernes åpenbare observasjon.

– Det er svært mye snø nå. Statistikken viser at det er nesten tre ganger mer snø nå enn normalt, bekreftes fra instituttet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Reinsdyr på snø

BEKYMRET FOR DETTE: – Jeg ser at mange reinkalver sliter med å finne mat grunnet snøen. Det bekymrer meg, sier reindriftsutøver Pittja.

Foto: Stefan Karlsson / SVT

– Går ut over reinsdyrene

– Jeg ser at kalvene er veldig små. Så små at det er fælt å se. Kalvenes vekstutvikling ligger en måned etter, i forhold til normale år.

I tillegg erkjenner det svenske meteorologiske instituttet, at det denne våren har vært vanskeligere å melde været.

Men ut fra hva det svenske meteorologiske instituttet kan se, ser det ikke ut til at det blir mildere i hans område med det første.

– Nå må det bli grønt

Ifølge tall fra Værvarslingen for Nord-Norge har middeltemperaturen på norsk side av grensen vært så lav som 7,5 grader i juni.

Det er et godt stykke unna normalen på 9,1 grader.

– Jeg håper at snøen nå begynner å smelte, og at det blir grønt. Vi trenger ferskt beite til kalvene våre nå. Også simlene er magre og små. De trenger også mat for at kalvene skal kunne die.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK