Hopp til innhold

Endelig kart på eget språk

Over 500 pitesamiske stedsnavn er registrert i det pitesamiske området. Fredag fikk folket endelig ta del i dette spennende prosjektet.

Pitesamiske stedsnavn blir også synliggjort på et kunstkart som Hans Ragnar Mathisen står bak.

Pitesamiske stedsnavn blir også synliggjort på et kunstkart som Hans Ragnar Mathisen står bak.

Foto: Idar Kintel / NRK

Prosjektet om de pitesamiske stedsnavn ble gjort offentlig ved at det åpnet en utstilling i Beiarn i Nordland fredag. En utstilling som ikke bare har fokus på stedsnavn, men som også kan vise til et kunstkart med de pitesamiske stedsnavnene. Og på den måten er det også mulig å bli bedre kjent med de pitesamiske stedsnavnene, og med selve prosjektet.

Glad

Bjørn-Ove Berntsen har fulgt prosjektet med spenning, og han er veldig glad for at han endelig kan se de pitesamiske stedsnavnene på et kart.

– Det er spennende å se og vite at det er samiske stedsnavn her i Beiarn. Dette har jeg gledet meg til og ventet lenge på.

Bjørn-Ove Berntsen la riek mihá gå dal bidumsáme bájkenamá kártan vuojnnu.

Bjørn-Ove Berntsen er svært stolt over at de pitesamiske stedsnavnene endelig er kommet på kartet.

Foto: Idar Kintel / NRK

Den kjente samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen har laget et kunstkart med det pitesamiske stedsnavnsprosjektet som basis.

Bjørn-Ove Berntsen er også fornøyd med at et slikt kart er utgitt, og han skal selvfølgelig ta kartet i bruk.

– Jeg ser mange fine bilder på kartet, og så er det jo så trivelig at stedsnavnene er på pitesamisk. I tillegg er det jo mange fine bilder og symboler der, så dette kartet gleder jeg meg til å ta i bruk.

Språkfaglig nytte

Elsy Rankvist fra det pitesamiske området på svensk side ser også nytte i prosjektet fra en språklig side. Et språk som nesten er borte.

Elsy Rankvist, bidumsábmelasj Svieriga bieles, vuojná ávkev dájna prosjevtajn giela hárráj aj.

Elsy Rankvist, pitesame fra svensk side, ser nytte i dette prosjektet språkfaglig også.

Foto: Idar Kintel / NRK

– Jeg har jo ikke rukket å gå nærmere inn på alle stedsnavnene ennå, men det som jeg har sett så langt er veldig bra. Og så er det jo nyttig for at det pitesamiske språket nå kan høres mere, og bli mere synliggjort. Så dette synes jeg er bra.

Over 500 navn

Det er det lulesamiske senteret Árran som har stått for dette prosjektet, og prosjektleder Line Merethe Skarvik har arbeidet med dette i nærmere fire år. Første året gikk til å lete etter stedsnavn og få dem registrert.

Line Merethe Skarvik subtsas prosjevta birra.

Line Merethe Skarvik presenterer Árrans arbeid med prosjektet.

Foto: Idar Kintel / NRK

– Sånn har vi greid å finne fram til over 200 stedsnavn. Siste del av dette prosjektet har jo gått på metoder for å synliggjøre dette. Og derfor tror vi en utstilling som dette er en bra måte å gjøre det på.

Med prosjektet følger da en utstilling, et kunstkart laget av Hans Ragnar Mathisen, og i tillegg skal det gis ut ei bok til sommeren. I boka er det tekster som er knyttet til alle disse stedsnavnene i det pitesamiske området.

Til sammen er det rundt 500 stedsnavn som er registrert, og trolig vil vi få se dem på offentlige kartverk etter hvert også.

Dáv tjállusav aj sámegiellaj gávna dánna: Vijmak bájkenamá ietjasa giellaj.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK