Hopp til innhold

Løste årelang konflikt ved å gi en pengegave til kirka

Etter sju år i rettssystemet med millionkrav ble det enighet mellom grunneiere og reineiere. En gave på 60.000 kroner løste saken.

Femund sijte og grunneiere

Lars Åge Bransfjell og Inge Even Danielsen representerer Femund Sijte. I midten står Per Inge Nyvoll som er grunneier og motpart.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Under en rettssak i Frostating lagmannsrett i Røros i Trøndelag sitter partene i alvorlige forhandlinger.

Bønder påstår at reinsdyr har ødelagt jordene og krever at reineierne skal betale for det.

De er blant annet enige om å sette opp sperregjerde for å beskytte jordene. Men erstatning til bøndene gjenstår.

Plutselig bryter salen ut i full latter etter reineierens kommentar:

– Hva om vi gir 20.000 til lokalkirka?

– Da må du gi til alle tre kirkene i området, svarer en av bøndene lattermildt.

Dette var grunnlaget til at de kunne fortsette forhandlingene til et forlik.

Grunneierne hadde et opprinnelig erstatningskrav på cirka en million kroner da saken startet for sju år siden, men etter gårsdagen har erstatningskravet bortfalt og de får ingenting av det de krevde.

Spontan idé

Reineier Inge Even Danielsen i Femund sijte mente det var på tide å få en endelig slutt på beitekonflikten, som har vært mellom 22 grunneiere i Tufsingdal, Narbuvoll og Narjordet i Hedmark og reindriftsutøvere i Røros-regionen.

I retten i går kom han på den spontane ideen.

– Det var et forsøk på å være kreativ i en fastlåst posisjon. Av og til bør man være sjenerøs, men i forhold til sakens utgangspunkt så er det bare en liten dråpe i havet.

Jordskiftelagsdommer Magne Reiten sa i retten at dette var en kreativ løsning fra Danielsens side.

– Det kommer til å henge lenge igjen at dette løste en årelang strid.

Konflikter i mange år

Femund Sijte er en sammensetting av Riast/Hyllingen reinbeitedistrikt og Essand reinbeitedistrikt som benytter samme vinterbeiteområde. Vinterbeitet krysser både Trøndelag og Hedmark.

22 grunneiere i Tufsingdalen og Narjordet i Os kommune i Hedmark går til sak mot Femund Sijte etter vinteren 2012, da reinsdyr kommer inn på deres innmark. Videre krevde de erstatning for skader på dyrket mark som de mener er forårsaket av reinsdyrene.

På grunn av en vanskelig vinter med dårlige føre mener reineierne at skade på innmark ville skjedd uavhengig av reinsdyrene.

Saken var i fjor oppe i Høyesterett.

Dette ble de enige om

Noe av det de ble enige om er at det etableres et sperregjerde, ny trasé for gjerdene og at partene dekker sine egne saksomkostninger både i denne saken og tidligere instanser.

Advokat for grunneierne, Øyvind Kraft, er fornøyd med utfallet i Frostating lagmannsrett.

Øyvind Kraft

Advokat for grunneierne Øyvind Kraft

Foto: Vaino Rensberg / NRK

– Vi mener vi har kommet til et bra resultat fordi det er fremtidsrettet. Vi har fått en løsning som innebærer at det blir satt opp gjerder på de omstridte områdene, slik at vi forhåpentligvis unngår skader i fremtiden.

Professor i rettsvitenskap Øyvind Ravna sier han ikke har hørt om lignende utfall i en beitekonflikt før.

– Dette er ikke noe domstolen har besluttet, men noe partene har blitt enige om. Men jeg har ikke hørt om dette tidligere.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK