Hopp til innhold

Dette vil sametingsrådet bruke nærmere 600 millioner kroner på neste år

Gratis samiske barnehager, sjøsamiske rettigheter, arbeid mot samehets og nye samiske møteplasser. Dette er blant de viktigste satsingene i sametingsrådets budsjettforslag for 2023.

Runar Myrnes Balto

Budsjettansvarlig sametingsråd Runar Myrnes Balto har vært med på å lage et stramt budsjett.

Foto: Liv Inger Somby / Sámediggi

– Statsbudsjettet gjør at sametingsrådet har måttet ta noen vanskelige valg i arbeidet med Sametingets budsjett. Vi rydder rom i budsjettet for å både å løse utfordringer i det samiske samfunnet, samtidig som vi sikrer samiske kultur- og språkarbeidere lønnsvekst i 2023.

Det sier budsjettansvarlig sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) til NRK.

Gratis barnehage til alle sør for Nord-Troms

Den største satsningen er samiske barnehager, som til sammen løftes med 4,8 millioner kroner i 2023.

3 millioner kroner foreslås til gratis samisk barnehagetilbud også sør for Nord-Troms.

Samiske barn, Røyrvik samiske barnehage

Alle samisktalende barn sør for Nord-Troms vil neste år få gratis barnehageplass. Bildet er fra den samiske barnehagen i Røyrvik.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Andre satsninger i budsjettet er sjøsamiske rettigheter, innsatsen mot samehets, samt rekruttering av lærere og barnehagelærere.

– Med å lansere den sjøsamiske satsningen Borjjadat signaliserer vi en prioritering av sjøsamenes rettigheter i årene fremover. I arbeidet mot samehets gir vi nå mulighet til å få støtte til forebyggende arbeid. Med et prosjekt for rekruttering håper vi å bidra til å løse den kompetansekrisen vi nå ser i samiske skoler og barnehager, sier Myrnes Balto.

Endelig Samisk Hus i Tromsø?

Tre nye institusjoner kommer i forslaget inn på direktetilskudd på budsjettet fra 2023.

Samisk Hus i Tromsø får 500.000 kroner. Pengene bevilges med det forbehold at tingene faller på plass for etableringen av dette samiske møtestedet midt i byen.

Samisk Hus i Tromsø er ikke endelig opprettet ennå. Vi har stor tro på en etablering i 2023. Tromsø-samene har jobbet for et Samisk Hus i 20-30 år. Det er på tide de får det, håper Myrnes Balto.

Skippergata 15 i Tromsø

SENTRAL BELIGGENHET: Her vil samene i Tromsø etablere Samisk hus Tromsø. Skippergata 15 ligger midt i Tromsø sentrum. Bygningen på tre etasjer ligger rundt 100 meter fra Storgata, som er gågata i byen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Bárru giellabáiki i Sortland får 800.000 kroner til drift av språkarena i Lofoten og Vesterålen.

Deanu Instituhtta i Tana tildeles 500.000 kroner.

– Med støtte til etableringer i Tromsø og Sortland ønsker vi å fortsette oppbyggingen av samiske møteplasser i områder som har manglet det, sier Myrnes Balto.

Nærmere 600 millioner kroner

Totalt er det bevilget 591.214 millioner kroner til Sametinget for 2023.

Den totale budsjettrammen er økt med kr 13,53 millioner kroner eller 2,3 % i forhold til Sametingets budsjett 2022.

Det stemmes i plenumssalen på Sametinget

Det er Sametingets plenum som vedtar det folkevalgte samiske organets budsjett på grunnlag av økonomiske rammer gitt av regjeringen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Regjeringen har i 2023 kuttet i bevilgningen for læremidler. I 2021 og 2022 har Sametinget fått 15 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet til digitale læremidler.

I 2023 budsjettet reduseres disse til 6 millioner kroner. Av den grunn har også Sametinget valgt å kutte bevilgningen til tilskudd til læremiddelutvikling.

– Vi ser dessverre at Regjeringen kutter i midlene vi har hatt til læremiddelproduksjon. Det blir 9 millioner kroner mindre til dette formålet i 2023, med mindre Stortinget kan rette opp i denne alvorlige nedprioriteringen i sin behandling av statsbudsjettet, sier Myrnes Balto.

Samiske foreldre og samiske barn er etter Myrnes Baltos mening de store vinnerne i dette budsjettforslaget.

– Taperne er alle de som opplever budsjettkutt, spesielt Sametingets egne prosjekter. Spesielt gjelder det konferansevirksomhet. Vi har måttet kuttet ned her og der for å finne midler til det samiske samfunnet, forklarer Myrnes Balto.

Opposisjonen ønsker effektivisering

Representant for Nordkalottfolket, Vibeke Larsen, mener at budsjettforslaget burde ha inneholdt forslagt for et mer effektivt Sameting.

– Jeg synes jo det er bra at rådet ser at man kan effektivisere. Blant annet at man kan slå sammen plenums- og komiteuker. Dermed reduserer man møteuker, og løser ut mer midler til det samiske samfunnet, sier Larsen.

Vibeke Larsen Nordkalottfolket
Foto: Thor Trane / NRK

Hun sier at Nordkalottfolket, som er det største opposisjonspartiet på Sametinget, vil i sitt forslag prioritere næring i samiske områder enda hardere.

– Samisk språk og kultur er truet av fraflytting. Derfor må vi satse enda mer på samisk næring og arbeidsplasser i samiske bygder, sier hun.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK