Hopp til innhold

Samisk film- og teatermiljø i sorg: – Jeg fikk sjokk

– Han var som en far for meg. Dette sier både Sverre Porsanger (55) og Mikkel Gaup (50). Begge hadde sine første hovedroller sammen med avdøde Nils Reidar Utsi (75).

Bjørn Sundquist og Nils Utsi

JERNANGER: Her er Bjørn Sundquist (t.v.) sammen med avdøde Nils R. Utsi under innspillingen av filmen.

Foto: Anett Johansen / NRK

– Han har satt dype spor. Jeg tar del i sorgen og tar dette tungt. Det tror jeg også resten av skuespiller- og teaterfolket i Sápmi gjør. En legende er død, sier Gaup NRK.

Mikkel Gaup hadde sin første hovedrolle i den Oscar-nominerte filmen «Veiviseren» i 1987. I denne filmen spilte avdøde Utsi rollen som noaiden Ráste.

I 1976 var det Sverre Porsanger som ble tatt under vingene til Utsi under NRK-serien «Ánte». Avdøde Utsi spilte da rollen som faren til Ánte, som ble spilt av Porsanger.

– Faren min døde da jeg var 3 1/2 år. Etter dette ble Nils nesten som en far for meg i virkeligheten også. I ungdomsårene var det alltid godt å prate med Nils, sier Sverre Porsanger (55) til NRK.

Mann med godt humør

Til sammen spilte Utsi i 27 spillefilmer, kortfilmer og tv-serier ifølge filmdatabasen IMDB. De filmene og seriene som Utsi er best husket for er i nevnte «Ánte»-serien og filmen «Veiviseren».

Under innspillingen av filmen «Jernanger» i 2009 ble også Utsi og Bjørn Sundquist nære venner.

Nils Utsi i Hjerterått

HJERTERÅTT: Nils Utsi (i koften) spilte noaidi i NRK-serien.

Foto: Skjermdump fra serien Hjerterått

Sundquist, som blant annet har blitt tildelt filmprisen Æres-Amanda, hadde hovedrollen som nordlendingen Eivind som bodde og drev kafeen på kaien i Stavanger. Utsi spilte igjen Eivinds eldste venn, Advokaten, som også var nordfra.

– Jeg fikk et veldig sjokk i går da jeg hørte om nyheten. Det var veldig trist. Vi jobbet veldig godt sammen i «Jernanger» og han hadde alltid masse humør og var oppegående, sier Sundquist.

Utsis siste spillefilm var i den norske filmen «Den 12. mann». Her hadde Utsi en mindre rolle.

Varm person

Men han har ikke bare vært stor på den nasjonale filmscenen, han har også vært med å opprette Hålogaland Teater tilbake i høsten 1971. Utsi var også en viktig og stor bidragsyter for samisk teater.

– Vi har mistet en av våre største stjerner. Han var en stødig og god skuespiller som alltid fullførte jobben sin på en glimrende måte. Av og til løftet han også hele produktet med sin kunnskap, sier Silja Somby som jobbet med avdøde Utsi under kortfilmen Bonki.

Gutten og gullfuglen 1977

SKUESPILL: Maryon Eilertsen (t.v.) og Nils Utsi spilte i «Gutten og gullfuglen» høsten 1977.

Foto: Siggen Stinessen

De personene NRK har snakket med beskriver avdøde Utsi som en varm person som tok vare på alle rundt seg. Nok en fellesnevner var også at han var god i faget sitt.

– Nils kunne så utrolig mye om hvordan man skulle være en skuespiller og leve seg inn i karakterene. Jeg husker spesielt godt hvor god han var på å formulere replikkene. Vi som er i industrien har mistet en stor personlighet, sier Mikkel Gaup.

Korte nyheter

  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation