Hopp til innhold

Den samiske folkefesten i Trondheim er i gang

I dag – på samenes nasjonaldag – er det nøyaktig 100 år siden samer samlet seg til det aller første allsamiske møtet.

Åpning av Samenes nasjonaldag
Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Fornorskningspolitikken er et svart kapittel i norsk historie. Den tvang samer til å legge bort sin kultur og sine språk. Flere generasjoner ble opplært til å tro at det å snakke samisk og det å være samisk, er noe som må ties i hjel.

– Det er heldigvis ikke aktuell politikk i dag. Det er dere alle eksempler på.

Slik lød statsminister Erna Solbergs hilsen til de svært mange samene blant publikum på Trondheim torg, under åpningsseremonien av det samiske hundreårsjubileet «Tråante 2017».

I perioden 5. til 12. februar – over en hel uke – feires jubileet.

Statsminister Erna Solberg

«LIHKKU BEAIVÁI»: Erna Solberg gratulerte med samenes nasjonaldag – på samisk.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Flott dag å være statsminister

6. februar er i tillegg til Tråante-arrangementets andre dag, også samenes nasjonaldag.

– Dette er jo en dag som er forankret i historien, og historien vår i Norge er både god og vond hva gjelder samiske spørsmål, sier Erna Solberg til NRK, og peker hovedsakelig på den tilbakelagte fornorskningspolitikken mot samene.

– Derfor er dagen i dag en fin dag å være statsminister. Vi er et land bestående av to folk. Dette landet har vi i fellesskap. Det er veldig viktig å forstå det, sier statsministeren.

Maja-Sofie (21) fikk ærefullt oppdrag

Maja-Sofie Larsen Fjellström

VEIVISER: Sørsamiske Maja-Sofie Larsen Fjellstrøm er såkalt Veiviser, og er utnevnt til rollen av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) og Samisk høgskole. Veivisernes jobb er å reise rundt og besøke blant annet skoler, for å informere ungdommer om samisk kultur og samfunn.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Maja-Sofie Larsen Fjellstrøm (21) er en av de fire veiviserne som holdt appell utenfor Metodistkirken i Trondheim – kirken hvor den samiske delegasjonen samlet seg for nøyaktig 100 år siden.

– Det var veldig spesielt. Det er en stor ære å få et sånt oppdrag å få stå der og snakke til publikum. Litt nervepirrende var det.

– Hvorfor nervepirrende?

– Det var mange kjente folk der. Statsministeren var jo der, og sametingspresidentene. Men jeg tror det gikk bra, sier Larsen Fjellstrøm.

– Veiviser-ordningen har jo vart i mange år, og du traff å bli utnevnt til veiviser akkurat når 100-årsjubileet markeres. Hva tenker du om det?

– Vi traff med året, ja. Vi er jo kjempeheldige, for det er jo så mye som skjer i år, sier Larsen Fjellstrøm.

– Fantastisk dag

Aili Keskitalo (NSR) på Tråante 2017

EKSPRESIDENT PÅ PLASS: Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Forhenværende sametingspresident Aili Keskitalo er også på plass i Trondheim.

– En fantastisk dag er det i dag. Det er fullt av koftekledde samer overalt, og man hører samisk rundt ethvert hjørne, sier Keskitalo.

Hun måtte gå av som sametingspresident rett før jul, etter et mistillitsforslag og -votum på Sametinget. Dette skjedde kun i underkant av to måneder før Tråante 2017-arrangementet.

– Jeg lar ikke det ødelegge festen. Dette er en dag å feire. Det er så mye som skjer, så problemet er heller at man ikke rekker overalt, sier ekspresidenten.

Korte nyheter

  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö, Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder det Yankunytjatjara-aboriginalspråket.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på Pitjantjatjara, Yankunytjara og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

  • 840.000 kroner til seks forskjellige tiltak i Tysfjorden

    Det er klart hvilke lag og foreninger i Tysfjorden og Hamarøy kommune, som er motta­kerne av VinnVind-midler 2024.

    400.000 kroner tildeles Sørfjordfjellet tur- og hyttelag til bygging av ny hytte ved Kjerringvatnet, 40.000 kroner tildeles Kjøpsvik pensjonistforening for sommeraktiviteter for de eldre i Kjøpsvik, 70.000 kroner tildeles Måske Dåjma/Musken Aktivitet for den lulesamiske uken Måskeståhkusa, 130.000 kroner tildeles Hellemobotn Grunneierlag for oppgradering av gamme, 110.000 kroner tildeles Trivsel i bygda for nærmiljøanlegg med badstue og 90.000 kroner tildeles Lokalhistorielaget for produksjon av årsbok for Tysfjord

    VinnVind-midlene deles årlig ut av Sørfjord Vindpark AS, som eies av Energy Infra­structure Partners (EIP) og Fortum.

    – Det er gledelig å se hvordan VinnVind-midlene brukes til et så bredt spekter av formål, som alle er rettet mot utvikling og aktiviteter i nærområdet. Vi er stolte av å kunne si at Sørfjord vindpark bringer både positiv og fornybar energi til området, sier Marika Aaltonen, Head of Asset Management i Fortum, som i tillegg til å være på eiersiden også har ansvar for driften av vindparken.

    Sørfjord Vindpark ble fullført og satt i drift i 2020. Vindparken består av 23 vindturbiner som ligger på toppen av et fjell i Sørfjorden i Tysfjorden i Hamarøy kommune i Nordland fylke.

    Fotballbanen der Hellmocupen spilles
    Foto: Privat
  • 1,3 millioner til samisk satsning

    Hamarøy kommunes skoleprosjekt «Vi e her/Mij lip dáppe», Vesterålen og omegn sameforenings prosjekt om kofte for samer i Vesterålen og omegn og Hemnes Kunstforenings prosjekt om formidling av samisk samtidskunst er blant de 14 prosjektene som får støtte i årets første tildeling fra Nordland fylkeskommune under tilskuddsordningen «Samisk satsning».

    Tilskuddsordningen er et av virkemidlene for å fremme og bevare, samt videreutvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv i Nordland. Målet er å sikre sterke samiske miljøer i hele Nordland, også innenfor kunst- og kultur.

    Prioriterte satsingsområder i 2024 er språkprosjekter for de minste samiske språkene (sør-, lule-, pite- og umesamisk), arrangementer rundt 6. februar og tiltak for samiske barn og unge.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT