Hopp til innhold

Det går mot ny gruvedrift i Sulis: – En sikkerhetspolitisk dimensjon i dette

Fra 2030 kan det bli ny gruvedrift i Sulis. Men dersom kobbermalm igjen skal utvinnes må det anlegges deponi i Langvatnet.

Bjørnar Skjæran og Størker Bjørnstad står framfor en gruve i Sulis med en stein i handa mens de smiler til kamera.

Stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran (Ap) og daglig leder i Nye Sulitjelma Gruver, Størker Bjørnstad, sjekker kvaliteten på steinen med kobbermalm i Sulisgruvene.

Foto: Lars Bjørn Martinsen / NRK

I fjor så mer enn 100.000 nordmenn filmen «Sulis 1907» på kino.

Filmen er satt til gruvebyen Sulitjelma i Nordland og forteller historien om opprøret blant arbeiderne i kobbergruvene, og hvordan de mot sterke odds fagorganiserte seg for mer enn 100 år siden.

Gruvedriften pågikk fram til den siste gruva ble stengt i 1991.

Men nå skjer det noe.

Næringsdepartementet har nemlig overprøvd et direktorat, og fjernet det største hinderet for ny gruvedrift i Sulitjelma. Blant annet får Nye Sulitjelma gruver nå tillatelse til overta en gruvetunnel fra staten.

Dermed kan gå mot ny gruvedrift i Sulis fra 2030.

Det er stortingsrepresentant Bjørnar Skjæran (Ap) glad for.

Sulis

I 20 år ha Sulitjelma, ved svenskegrensa øst for Bodø, ventet på klarsignal for å starte utvinning av malm.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

– Vi vet at alt som kan elektrifiseres, skal elektrifiseres, og da trenger vi kobber og andre mineraler. Da er det viktig at vi gjør dette en plass det ligger til rette for det. Er det et sted i Norge det ligger godt til rette for å drive med gruvevirksomhet, så er det her i Sulis. Her har de drivet med gruvedrift i 104 år, sier Skjæran.

I løpet av årene gruva var i drift ble det tatt ut 26 millioner tonn malm.

Men det er mer enn det igjen.

Nye Sulitjelma Gruver AS (NSG) har ventet i 20 år på begynne utvinningen. Derfor er også daglig leder i Nye Sulitjelma Gruver AS glad i dag.

– Her har det vært gruvedrift tidligere, og det er rett å starte på en slik plass i stedet for å starte på en ny plass, sier daglig leder i NSG, Størker Bjørnstad.

Langvatnet i Sulis

Her i Langvatnet skal gruveslammet dumpes.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen / NRK

Norske fjell full av mineraler

Det er nå avklart fra Nærings og fiskeridepartementet at den søknaden som Nye Sulitjelma Gruver AS har hatt inne for å komme i gang med gruvevirksomhet, har de fått ja på ifra næringsministeren, ifølge Skjæran.

Norske fjell inneholder viktige mineraler som er nødvendige for det grønne og digitale skiftet.

Det er mineraler som for eksempel kobber, nikkel og granitt.

I 20 år ha Sulitjelma, ved svenskegrensa øst for Bodø, ventet på klarsignal for å starte utvinning av malm.

Problemet har vært at prosessen tar veldig lang tid.

Men det er ennå mange skjær i sjøen før oppstart kan skje.

Blant annet utslippstillatelse i Langvatnet som har vært forurenset fra forrige gruvedrift. Men nå skal de behandle steinrestene på en annen måte.

– Vi deponerer alt under vann på 30-40 meters dyp i Langvatnet. Da vil den ligge i ro der uten at det skaper forurensing undert vann, sier Bjørnstad.

To hender som holder en klumpete stein

Malmen ser slik ut, og den inneholder kobber, sink og svovel.

Foto: Lars Bjørn Martinsen / NRK

Nye Sulitjelma Gruver tok i 2011 over stafettpinnen for Sulitjelma Minerals, som allerede hadde da hadde holdt på i syv år med samme prosess.

– Det her er en veldig viktig sak for oss. For å komme videre med gruvedrifta i Sulitjelma så er det helt nødvendig at vi har tilgang til tunnelen, som vil bli en hovedadkomst til gruva, sier daglig leder i NSG, Størker Bjørnstad.

Dramatisk historie

Helt fram til begynnelsen av 90-tallet var gruvedrifta i Sulitjelma den økonomiske ryggmargen til menneskene som bor der.

Les også Denne labyrinten ledet over hundre mann i døden

Sulitjelma gruver, besøksgruva

En gang huset bygda det nest største gruvesamfunnet i Norge, og på det meste jobbet så mange som 1750 personer i gruvene her.

Sulis 1907

Filmen «Sulis 1907» er satt til gruvebyen Sulitjelma i 1907. Den er viet opprøret blant arbeiderne i kobbergruvene, og hvordan de mot sterke odds fagorganiserte seg.

Foto: SF Studios

– En sikkerhetsdimensjon

EU vil bli mer selvforsynt med såkalte kritiske mineraler. Det er råstoffer som har stor økonomisk betydning for EU-landene, som for eksempel grafitt og kobolt.

Derfor har regjeringen en mineralstrategi. Målet er at Norge skal bli verdens mest bærekraftige mineralnæring.

Skjæran sier gruvedrift i Sulisgruvene er en viktig sak for Arbeiderpartiet.

– Det ene er den lange historien her i Sulitjelma, og det andre er at vi trenger mineraler og metall i framtida.

Det en sikkerhetspolitisk dimensjon i dette, ifølge Skjæran.

Les også Gruvedrift er viktig for det grønne skiftet, men: – Hadde ikke drømt om at det skulle ta så lang tid

Gruvesjakt Sulitjelma

– Vi vet at den største delen av resursene som man trenger i det grønne skiftet, det er det land utenfor Europa som sitter på. Så dette handler både om beredskap og sikkerhet, men også om verdiskapning og arbeidsplasser her i Sulis.

Det var motstand i direktoratet, har politikerne kuttet noen svinger her?

– Nei, jeg trur ikke det har blitt kuttet i noen svinger. Dette har blitt behandlet på en saklig og god måte. Her har man landet på å imøtekomme den søknaden som handler om tilgang. Det gjør at det blir mye enklere å få kontroll på hvordan denne resursen går videre inn i fjellet og gjør mulighetene for å komme i gang med gruvedrift har tatt et langt steg videre.

Sulis Sulitjelma

Sulitjelma besøksgruve gir et innblikk i tidligere tiders gruvedrift. Gruveselskapet produserte både svovelkis og kobber, og hadde på det meste 1750 ansatte.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

Les også Mineralfunn kan gi nytt gruveeventyr

Høy til fjells over Sulitjelma, helt inn mot svenskegrensa, borres det 300 meter ned i bakken i jakt på forekomster av kobber eller sink.