Hopp til innhold

De sa nei til vindkraft – blir respektert

Forrige tirsdag ble gjengen på bildet spurt om de godtok at det skulle bygges vindkraftverk i deres område. Det ble et rungende nei, og det aksepterer utbyggeren.

Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt

Denne gjengen gir ikke ved dørene. Fra venstre sittende: Berit Kristina Kappfjell, Lene Cecilia Sparrok, Ina Theres Sparrok og Beaska Niilas. Stående fra venstre: John Kappfjell, Sigbjørn Dunfjeld, Anna Sparrok, Betty Kappfjell, Charlotta Kappfjell, Eli Kappfjell og Aina Kappfjell. Bakerst fra venstre: Karl Gustav Bakkelund, Egon Kappfjell, Anne Severinsen, Lars Gjøran Kappfjell, Mads Kappfjell, Unn Eli Kappfjell og Runar Myrnes Balto.

Foto: Privat

– Det ble et entydig nei. Det er nesten oppsiktsvekkende oppløftende at utbyggeren ser ut til å respektere dette. Håper dette er starten på en ny praksis blant utbyggere.

Runar Myrnes Balto

NSR-gruppeleder Runar Myrnes Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det sier parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbunds (NSR) sametingsgruppe, Runar Myrnes Balto, til NRK.

Forrige tirsdag møttes representanter for Vuengelh-Njaarke reinbeitedistrikt og Norsk Vind Energi AS i Majavatn.

På møtet la vindkraftselskapet frem sine planer og ba reindrifta å foreslå områder i Bindal kommune i Nordland som kunne passe.

Møte mellom Norsk Vind Energi AS og Voengelh-Njaarke

Tirsdagens møte mellom Norsk Vind Energi AS og Voengelh-Njaarke ble av det korte slaget. Vindkraftselskapet la frem sine planer, fikk nei og da var det ikke noe mer å diskutere.

Foto: Runar Myrnes Balto / NSR

– Vi oppfører oss som skikkelige folk

Prosjektutvikler Espen Borgir Christophersen sier han er fornøyd med forrige ukes møte med representanter for Vuengelh-Njaarke reinbeitedistrikt.

– Vi prøver å oppføre oss som skikkelige folk. Det håper jeg også at reinbeitedistriktet i Bindal opplevde, håper Christophersen.

Espen Borgir Christophersen

Prosjektutvikler Espen Borgir Christophersen.

Foto: Privat

Han mener det er viktig at vindkraftutbygging foregår på en sømmelig måte.

– For å utvikle et vindkraftprosjekt så er man avhengig av å ha med seg grunneiere, kommune og andre rettighetshavere fra starten av. Vi har ikke troa på at man skal bare tre et prosjekt over politikere og grunneiere, sier Christophersen.

Reineierne er glade for å bli tatt seriøst som brukere av sine reinbeitemarker.

– Vi er takknemlige for at vi ble kontaktet i tidlig stadie, men gav klart uttrykk for at bygging av en vindmøllepark i distriktet er uaktuelt. Vi har ingen områder å avse, skriver Vuengelh-Njaarke reinbeitedistrikt i sin pressemelding.

Norsk Vind Energi AS ser for seg at vindmøllene vil ta opp 60 km2, og at det behøves 30 km med nye veier til det eventuelle området.

Kraftverket skal etter planene produsere 500 MW, som er dobbelt så stort som det Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt klarte å stoppe i fjor.

Kjempet og vant

I årevis kjempet Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt mot et annet vindkraftselskap, Fred. Olsen Renewables AS. Selskapet hadde planer om å bygge vindmøller i naturskjønne Kalvvatnan.

Området ligger mellom kommunene Bindal og Namsskogan, i grenseområdet mellom Nordland og Trøndelag.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gav i 2014 Fred. Olsen Renewables AS konsesjon til bygging av Kalvvatnan vindkraftverk på inntil 225 megawatt (MW) fordelt på tre planområder i Bindal.

Kalvvatnan protestaksjon

Reineierne kjempet i flere år for å redde Kalvvatnan. Til slutt fikk de medhold fra OED.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

Vedtaket ble påklaget av de to berørte reinbeitedistriktene og natur- og friluftsorganisasjoner. Også Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen fremmet innsigelser til prosjektet.

Denne kampen endte for et år siden med seier for reineierne. Olje- og energidepartementet vedtok 11. november 2017 at det ikke gis konsesjon til utbygging av Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune i Nordland.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK