Hopp til innhold

Reindrifta vant for to år siden - nå vil ny vindkraftutbygger prøve seg

Reineierne feiret i 2016 da vindkraftgigant fikk nei til å bygge et enormt vindkraftverk i deres område. Nå er det en ny aktør som søker lykken.

Nei til vindmøller

Protest mot vindkraftutbygging. Espen Borgir Christophersen sier han ikke vil komme i samme situasjon som det Fred. Olsen Renewables opplevde.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Vi ønsker først og fremst å komme i kontakt med både kommune og rettighetshaver i området, for å finne ut om det er områder i og rundt Bindal, som kan være aktuelle for å utrede et vindkraftprosjekt, sier prosjektutvikler i selskapet Norsk Vind Energi AS Espen Borgir Christophersen til NRK.

Espen Borgir Christophersen

Prosjektutvikler Espen Borgir Christophersen.

Foto: Privat

I årevis kjempet Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt mot et annet vindkraftselskap. Selskapet hadde planer om å bygge vindmøller i naturskjønne Kalvvatnan.

Det var Ságat som først omtalte denne saken (krever innlogging).

Området ligger mellom kommunene Bindal og Namsskogan, i grenseområdet mellom Nordland og Trøndelag.

Denne kampen endte for to år siden med seier for reineierne.

Urfolksrett og summen av inngrep

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gav i 2014 Fred. Olsen Renewables AS konsesjon til bygging av Kalvvatnan vindkraftverk på inntil 225 megawatt (MW) fordelt på tre planområder i Bindal.

Vedtaket ble påklaget av de to berørte reinbeitedistriktene og natur- og friluftsorganisasjoner. Også Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen fremmet innsigelser til prosjektet.

Ina-Theres Sparrok står sammen med hunden sin i naturen i Kalvatnan

Reineier Ina-Theres Sparrok står sammen med hunden sin i naturen i Kalvvatnan.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Olje- og energidepartementet vedtok 11. november 2017 at det ikke gis konsesjon til utbygging av Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune i Nordland.

Departementet har blant annet vurdert utbyggingen opp mot vernet folkeretten oppstiller for urfolks næringsutøvelse.

I vurderingen har departementet lagt til grunn at de to reinbeitedistriktene som bruker dette området allerede er sterkt berørt av flere energi- og vassdragstiltak.

Men også andre inngrep som infrastruktur innenfor samferdselssektoren som samlet kan medføre tap og driftsutfordringer.

(...)Det er fare for at summen av etablerte inngrep i distriktet sammen med etablering av vindkraftverket med veitilknytning kan være til hinder for at reindriften kan opprettholdes i det omfanget den har i dag.(...)

Departementet tok dermed til følge klagene på konsesjonsvedtaket fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Åpent møte over en kaffekopp

Christophersen sier han er kjent med den bitre konflikten.

– Det er vi naturligvis godt kjent med. Og det er et godt eksempel på hvordan vi ikke ønsker å operere. Vi er avhengig av støtte fra både kommune, grunneiere og ikke minst reindriftsnæringen før vi starter arbeidet.

Han tror at folk i Bindal og fra Voengelh-Njaarke vil tåle å snakke om vindkraft over en kaffekopp. 18. september har Christophersen invitert til åpent møte i Bindal.

Kalvvatnan protestaksjon

En reindriftskvinne speider etter en løsning i konflikten med Fred. Olsen Renewables. Den løsningen var det Olje- og energidepartementet som kom med.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

– Dersom reinbeitedistriktet mener at ingen områder er aktuelle, vil vi legge prosjektet på is, lover han.

– Viktigst at folkeretten følges

Fungerende daglig leder i Stiftelsen Protect Sápmi, Anders Johansen Eira, sier han ikke kjenner til de nye vindmølleplanene i Bindal.

Anders J.H. Eira

Daglig leder i Protect Sápmi, Anders Johansen Eira.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Slik mener han at saksbehandling i arealinngrepssaker i urfolksområder skal foregå i en ideell verden:

– Flere ting må falle på plass, blant annet er det viktig med en god dialog. Urfolksgruppen må ha et godt nok faktagrunnlag å bygge på før de kan si ja eller nei til en utbygging. Hvis urfolket sier nei, så skal prosjektet stoppes, understreker Eira.

Det er akkurat det samme som prosjektutvikleren i det aktuelle prosjektet sier. Hva syns du om det?

– Hvis det er sant, så er det veldig bra. Det viktigste er imidlertid at folkeretten følges, forklarer Eira.

Vindkraft, Havøysund

Illustrasjonsbilde av vindkraftanlegg. Slike vindturbiner kan det være mange av i Bindal, hvis lokale interesser sier ja.

Foto: Allan Klo / NRK

Norsk Vind Energi AS ser for seg at vindmøllene vil ta opp 60 km2, og at det behøves 30 km med nye veier til det eventuelle området. Kraftverket er dobbelt så stort som det forrige: 500 MW.

Leder i Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt, Knut-Tore Kappfjell, sier til NRK at de ennå ikke har tatt stilling til de nye planene.

– Vi må se på planene før vi kan uttale oss, sier han.

Korte nyheter

  • Dronning Sonja om kommisjonsrapporten: – Det er mitt håp at vi vil lytte med ønske om å forstå

    Torsdag la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport om statens fornorsking av samer, kvener og skogfinner.

    Mens det så langt har vært få kommentarer til rapporten fra øverste myndigheter, benyttet Dronning Sonja anledningen til å dele sine tanker om rapporten under kongeparets reise i Nord-Norge.

    – Det er mitt håp at den nylig fremlagte rapporten om fornorskningen overfor samer, kvener og skogfinner vil gjøre noe positivt med oss. At vi vil lytte, med et ønske om å forstå, og lære av historiene som fortelles i den.

    Slik at vi sammen kan gå videre – litt klokere og ydmyke i møte med den fryktelige uretten som ble begått over så lang tid. Det er et felles ansvar for oss alle.

    Det sa dronning Sonja fra talerstolen i Hattfjelldal eller Aarborte, som kommunen heter på sørsamisk.

    Kongeparet er på fylkestur i Nordland og skal besøke seks kommuner: Hemnes, Hattfjelldal, Leirfjord, Vevelstad, Sømna og Bindal.

    Under talen sin løftet Dronningen også frem den samiske pioneerkvinnen Elsa Laula Renberg, som har røtter i Hattfjelldal.

    På kongehusets offisielle nettside deles også bilder fra kongeparets reise i Nord-Norge (kongehuset.no). Fylkesturen avsluttes i Bindal på torsdag.

    KONGEPARET - Hattfjelldal
    Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
  • Guovdageainnu gieldda oažžu 5,5 miljovnna ruvnnu fylkkagielddas

    – Mii illudat go nuppástuhttinbarggu leat olahan buriid bohtosiid oanehis áiggis, čállá Romssa ja Finnmárkku fylkkaráđđi, ealáhus, plána, kultuvra ja biras, Marlene Bråthen (Gb), preassadieđáhusas.

    Guovdageainnu gieldda oaččui formálalaš nuppástuhttinstáhtusa guovvamánus 2019:s go gielddas lei duođalaš dilli, sihke ealáhusaid ja servodaga dáfus.

    Gielda oažžu dál 5,5 miljovnna ruvnno 2023:s joatkit nuppástuhttinbarggu maid leat čađaheamen. Gieldda sáhttá fas ohcat doarjaga 2024, ja nuppástuhttinprográmma bistá 2035 lohppii.

    Fylkkaráđđi juolluda maid gildii doarjaga ásahit ja ovddidit gielddalaš dearvvašvuođa-, oahppan- ja hálddašanfálaldagaid dán jagi.

    Doarjja lea 427.813 ruvnnu.

    Les på norsk.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK
  • Kautokeino får 5,5 millioner fra fylkeskommunen

    – Det er med glede vi opplever at omstillingsarbeidet i Kautokeino har oppnådd meget gode resultater på kort tid, sier fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Bråthen (Sp), i en pressemelding fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

    Kautokeino kommune fikk formelt omstillingsstatus februar 2019 på grunn av at kommunen var i en svært alvorlig situasjon, både nærings- og samfunnsmessig.

    Kommunen får nå 5,5 millioner kroner i 2023 for å fortsette omstillingsarbeidet som de er i gang med.

    Kautokeino kommune kan søke på tilskuddet igjen i 2024.

    Omstillingsprogrammet varer ut 2025.

    Fylkesrådet bevilger også kommunen et tilskudd til etablering og utvikling av kommunale frisklivs, lærings og mestringstilbud for 2023.

    Dette tilskuddet er på 427.813 kroner.

    Fylkesråd for næring, plan, kultur og miljø, Marlene Berntsen Bråthen (Sp)
    Foto: Sunniva Tønsberg Gaski / TFFK