Hopp til innhold

Reindrifta vant for to år siden - nå vil ny vindkraftutbygger prøve seg

Reineierne feiret i 2016 da vindkraftgigant fikk nei til å bygge et enormt vindkraftverk i deres område. Nå er det en ny aktør som søker lykken.

Nei til vindmøller

Protest mot vindkraftutbygging. Espen Borgir Christophersen sier han ikke vil komme i samme situasjon som det Fred. Olsen Renewables opplevde.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Vi ønsker først og fremst å komme i kontakt med både kommune og rettighetshaver i området, for å finne ut om det er områder i og rundt Bindal, som kan være aktuelle for å utrede et vindkraftprosjekt, sier prosjektutvikler i selskapet Norsk Vind Energi AS Espen Borgir Christophersen til NRK.

Espen Borgir Christophersen

Prosjektutvikler Espen Borgir Christophersen.

Foto: Privat

I årevis kjempet Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt mot et annet vindkraftselskap. Selskapet hadde planer om å bygge vindmøller i naturskjønne Kalvvatnan.

Det var Ságat som først omtalte denne saken (krever innlogging).

Området ligger mellom kommunene Bindal og Namsskogan, i grenseområdet mellom Nordland og Trøndelag.

Denne kampen endte for to år siden med seier for reineierne.

Urfolksrett og summen av inngrep

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gav i 2014 Fred. Olsen Renewables AS konsesjon til bygging av Kalvvatnan vindkraftverk på inntil 225 megawatt (MW) fordelt på tre planområder i Bindal.

Vedtaket ble påklaget av de to berørte reinbeitedistriktene og natur- og friluftsorganisasjoner. Også Riksantikvaren, Sametinget og fylkesmannen fremmet innsigelser til prosjektet.

Ina-Theres Sparrok står sammen med hunden sin i naturen i Kalvatnan

Reineier Ina-Theres Sparrok står sammen med hunden sin i naturen i Kalvvatnan.

Foto: Dragan Cubrilo / NRK

Olje- og energidepartementet vedtok 11. november 2017 at det ikke gis konsesjon til utbygging av Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune i Nordland.

Departementet har blant annet vurdert utbyggingen opp mot vernet folkeretten oppstiller for urfolks næringsutøvelse.

I vurderingen har departementet lagt til grunn at de to reinbeitedistriktene som bruker dette området allerede er sterkt berørt av flere energi- og vassdragstiltak.

Men også andre inngrep som infrastruktur innenfor samferdselssektoren som samlet kan medføre tap og driftsutfordringer.

(...)Det er fare for at summen av etablerte inngrep i distriktet sammen med etablering av vindkraftverket med veitilknytning kan være til hinder for at reindriften kan opprettholdes i det omfanget den har i dag.(...)

Departementet tok dermed til følge klagene på konsesjonsvedtaket fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Åpent møte over en kaffekopp

Christophersen sier han er kjent med den bitre konflikten.

– Det er vi naturligvis godt kjent med. Og det er et godt eksempel på hvordan vi ikke ønsker å operere. Vi er avhengig av støtte fra både kommune, grunneiere og ikke minst reindriftsnæringen før vi starter arbeidet.

Han tror at folk i Bindal og fra Voengelh-Njaarke vil tåle å snakke om vindkraft over en kaffekopp. 18. september har Christophersen invitert til åpent møte i Bindal.

Kalvvatnan protestaksjon

En reindriftskvinne speider etter en løsning i konflikten med Fred. Olsen Renewables. Den løsningen var det Olje- og energidepartementet som kom med.

Foto: Máret Eli Buljo / NRK

– Dersom reinbeitedistriktet mener at ingen områder er aktuelle, vil vi legge prosjektet på is, lover han.

– Viktigst at folkeretten følges

Fungerende daglig leder i Stiftelsen Protect Sápmi, Anders Johansen Eira, sier han ikke kjenner til de nye vindmølleplanene i Bindal.

Anders J.H. Eira

Daglig leder i Protect Sápmi, Anders Johansen Eira.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Slik mener han at saksbehandling i arealinngrepssaker i urfolksområder skal foregå i en ideell verden:

– Flere ting må falle på plass, blant annet er det viktig med en god dialog. Urfolksgruppen må ha et godt nok faktagrunnlag å bygge på før de kan si ja eller nei til en utbygging. Hvis urfolket sier nei, så skal prosjektet stoppes, understreker Eira.

Det er akkurat det samme som prosjektutvikleren i det aktuelle prosjektet sier. Hva syns du om det?

– Hvis det er sant, så er det veldig bra. Det viktigste er imidlertid at folkeretten følges, forklarer Eira.

Vindkraft, Havøysund

Illustrasjonsbilde av vindkraftanlegg. Slike vindturbiner kan det være mange av i Bindal, hvis lokale interesser sier ja.

Foto: Allan Klo / NRK

Norsk Vind Energi AS ser for seg at vindmøllene vil ta opp 60 km2, og at det behøves 30 km med nye veier til det eventuelle området. Kraftverket er dobbelt så stort som det forrige: 500 MW.

Leder i Voengelh-Njaarke reinbeitedistrikt, Knut-Tore Kappfjell, sier til NRK at de ennå ikke har tatt stilling til de nye planene.

– Vi må se på planene før vi kan uttale oss, sier han.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.