Hopp til innhold

I dag er dagen for å «Rock your socks»

Kanskje har du også på deg ulike sokker i dag som en hyllest for alle med Downs syndrom?

Rachel Nergård og Maja Kuoljok måler føtter med forskjellige sokker

«MÅLER FØTTER»: Rachel Nergård og Maja Kuoljok «måler føtter». De har på seg forskjellig sokk på hver fot for å markere Downs syndrom dagen.

Foto: Privat

– Dette gjør jeg for å vise at barn kan være ulike, sier Maja Kuoljok.

Grunnen til at man i dag skal ha ulike sokker på seg er World Down Syndrome Day.

Idag, 21. mars, er nemlig dagen for å hylle ulikheter, og slå et ekstra slag for alle menneskers like verdier og rettigheter.

Initiativet kommer opprinnelig fra USA der man kaller det for «Rock Your Socks», men drives internasjonalt av Down Syndrome International, og kalles da «Lots of Socks».

Det går helt enkelt ut på å pare sammen sokker som ikke er like.

Blant alle

Rachel Nergård i Gällivare i Sverige, med sin datter Maja Kuoljok, markerer også dagen med ulike sokker på seg.

Nergård forteller at viktigheten av dagen er nettopp å synliggjøre ulikheten.

– Det er bra også for oss samer å sette søkelyset på dette med Downs syndrom siden det finnes blant alle. Også hos samer. Vi vil også sette søkelyset på dette, som i dag, på verdens down-syndrom-dag.

Maja Kuoljok

Maja Kuoljok (14) har i dag på seg ulike sokker. – Dette gjør jeg for å vise at barn kan være ulike.

Foto: PRIVAT

Nergård opplever også at mange ikke tørr å snakke om downs syndrom.

– Min datter Maja er blitt godt mottatt. Men noen tør rett og slett ikke å snakke om dette om hvordan det er å leve med downs syndrom, og ha et barn med downs syndrom.

Bedre på større steder

Rachel Nergård har i sin tid flyttet med sin familie til Gällivare blant annet for at tilbudet for de med downs syndrome er bedre enn på mindre steder.

– Her finnes fysioterapeut, psykolog, logoped og habiliteringstilbud. Og så er her også spesialskole med spesialpedagoger.

Et tredje kromosom

21. mars er datoen som Downsyndrome International og European Downsyndrome Association stiftet som dagen for alle mennesker med det medfødte tredje ekstra kromosomet, nemlig kromosom nummer 21 som man har tre eksempler av ved downs syndrom. Det vanlige er å ha to slike kromosomer.

Syndromet har fått sitt navn etter den britiske legen John Langdon Down som i år 1866 var den første til å beskrive syndromet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK