NRK Meny
Normal

Bygdene kan gå en dramatisk fremtid i møte

Unge flytter til byene, mens de eldre blir igjen på bygda. Dermed blir det langt mer utfordrende å forsørge de eldre i bygdene om 20 år, viser ferske tall.

Karasjok sentrum

Nesten hver femte person har forlatt Karasjok i 2040, tror SSB.

Foto: Ole Máhtte Gaup / NRK

Det er ikke tvil om hvor de fleste unge velger å bo.

– Det har jo blitt mer og mer populært å bo i byene, sier Malene Eriksen (29).

For noen år siden flyttet hun fra Karasjok til Tromsø for å utdanne seg som fysioterapeut.

Hun har ingen planer om å flytte tilbake til bygda.

– Det blir vanskelig med den utdanningen på grunn av mangel på jobber. I tillegg vil jeg jo ikke være helsepersonell for dem som jeg kjenner veldig godt.

Og hun er langt fra alene om å bli værende i byen.

Nærmere hver femte person vil forlate Karasjok innen 2040, tror Statistisk sentralbyrå (SSB). Og at andelen personer over 80 år vil tredoble seg.

For måten folk flytter på gir to utfordringer for distriktene i fremtiden, viser SSBs tall:

  • Stadig høyere andel eldre folk.
  • Færre innbyggere i mange distriktskommuner.
Malene Eriksen

Malene Eriksen (29) fra Karasjok valgte den største byen i nord.

Foto: Privat

Aldringen vil være sterkest i distriktene, og flyttemønstrene forsterker dette på to måter, mener SSB:

  • Unge mennesker i fruktbar alder flytter mot byen, og i tillegg blir dermed også barna i større grad født sentralt.
  • De eldre blir igjen på bygda, og i 2040 vil mer enn hver tredje innbygger i en del distriktskommuner ha passert 70 år.

– Forskrekkende

Jan Egil Høgden har valgt å bli boende i Karasjok. I en kommune som rammes hardt.

– Jeg bor i Karasjok fordi jeg er veldig interessert i laksefiske og er mye ute i naturen. Jeg er oppvokst her og elsker plassen.

Han betegner tallene som forskrekkende.

– Flere som flytter herfra kommer jo ikke tilbake. Det er rett og slett ikke jobb til alle. Og så er det ikke så mye her som ungdom kan finne på. I byene har man jo bowling og slike ting.

Jan Egil Høgden

Jan Egil Høgden trives i bygda Karasjok, som han har vokst opp i. Aller mest liker han å fiske.

Foto: Privat

Stadig eldre

Også samiske språkkommuner rammes hardt. Karasjok er en av de.

For de 11 kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk vil i snitt ha 12 prosent færre innbyggere i 2040 enn i dag, anslår SSB.

I tillegg vil de ha flere eldre enn snittet i landet:

  • Andelen eldre over 70 år vil øke med 70 prosent, mot 53 prosent i resten av landet.
  • 125 prosent flere eldre over 80 år enn i dag. Det vil si personer som i større grad bruker helse-, pleie og omsorgstjenester.
Stefan Leknes, forsker, regionale framskrivinger

Forsker Stefan Leknes i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Foto: SSB

SSB trekker fram at en stadig eldre befolkning kan skape en del behov innen helse og omsorg i fremtiden.

– Vi vet jo ikke hvor mange friske år fremtidens eldre får. Spørsmålet er om den ekstra levealderen er friske år, eller år med behov for mer helse- og omsorgstjenester, sier forsker Stefan Leknes i SSB.

Tallene viser også at det blir en langt større byrde å forsørge de eldre frem mot 2040. Byrden ser ut til å størst i distrikenene.

– Nå spiller vi ballen over til politikerne. Slik at de kan forberede seg på fremtiden, og påvirke den om de ønsker.

Allerede i dag sliter helse-Norge med å få tak i nok sykepleiere. En situasjon som ser ut til å bli ti ganger verre de kommende årene. Bokstavelig talt.