Hopp til innhold

Bønder over hele landet støtter kreftsaken

Bønder i Norge støtter også i år kreftforskningen. Alt av rosa- og blåe rundballer er solgt fra hovedlageret i Felleskjøpet.

Nils Petter og Inghild Blomstereng

I år kan du se både rosa og blåe rundballer langs vegene i Norge, for bøndene er også i år med på å støtte kreftkampanjen. Inghild og Nils Petter Blomstereng driver med saue- og kudrift. De mener at det er viktig at bønder kan være med å støtte bryst- og prostatakreft forskningen. De er villige å støtte slike kampanjer i fremtiden og, sier Inghild Blomstereng.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

Som i fjor, fortsetter bøndenes støtte til brystkreft forskningen ved at de kjøper rosa rundball plastruller fra Felleskjøpet. Men, i år har de også støttet prostata forskningen ved å kjøpe blåe rundball plastruller.

Fri for både rosa og blåe rundballplast

Fra hovedlageret hos Felleskjøpet er det fritt for rosa og blåe rundball plastruller, forteller produktsjef Jan Håvard Kingsrød i Felleskjøpet.

–Eneste mulighet å få tak i de populære rundballplastene nå er å høre med lokalbutikkene om de har noe, sier Kingsrød.

Hos Felleskjøpet i Sørkjosen, Nordreisa er de fri for både rosa og blåe rundballplasten. Her får vi opplyst at farga rundballplast må man forhåndsbestille.

Gir penger til brystkreft og prostata forskning

Jan Håvard Kingsrød

Produksjonsleder i Felleskjøpet, Jan Håvard Kingsrød forteller at alt av rosa og blåe rundball plastruller er solgt fra Felleskjøpets hovedlager. Han sier bønder er flinke å støtte en slik kampanje, og kreft er jo noe som opptar oss alle.

Foto: Birger Kjølberg / NRK

De rosa rundballene kunne man se over hele landet i fjor. Bonden betalte ti kroner ekstra per plastrull, og Felleskjøpet og produsenten Trioplast ga hver samme beløp. I alt ble det solgt nærmere 8000 rosa plastruller som ga over 200 000 kroner til brystkreft forskningen. I år har man utvida ordningen med blåe rundballplast til inntekt for prostata forskning.

8000 ruller med rosa plast og like mange blåe er gått i år. Og tilsammen går støtten til kreftforskningen på 480 000 kroner, hvorav 240 000 kroner til brystkreft forskning og like mye til prostatakreft forskning.

Hvorfor tror du at bønder er så opptatt av å støtte slike kreftkampanjer?

Du vet kreft er jo noe som opptar oss alle. Alle er i en eller annen måte i befatning av det på en måte. Så det å kunne være med å gi en pengesum, det er det jo mange som ser positivt på. Samtidig så er det jo dette litt annerledes, og man viser tydelig at man har bidratt på denne måten ved å bruke rosa og blå plast, sier Jan Håvard Kingsrød.

Fin måte å kunne bidra med støtte til kreftforskningen

Inghild og Nils Petter Blomstereng driver med sau og kyr i Manndalen i Nord-Troms. De har vært med på denne kampanjen både i fjor og i år. I år støtter de både bryst- og prostatakreft kampanjen, og har kjøpt inn både rosa og blåe plastruller. Tilsammen støtter de med nærmere 5000 kroner til kampanjen.

Bondeparet Blomstereng mener at det er viktig å sette fokus på kreftforskningen slik at

Inghild Blomsterng

Manndalsbonde, Inghild Blomsterng mener at det er fint at bøndene i Norge kan være med på å støtte kreftkampanjen ved at de kan kjøpe rosa og blåe rundball plastruller. - Jeg kjenner mange som har hatt brystkreft, sånn at det er fin gest å kunne være med på en slik innsamlingsaksjon sier Blomsterng.

Foto: Klemet Anders Sara / NRK-Sápmi

man har bedre mulighet å oppdage nye behandlingsmåter.

Kjenner du noen som har disse to kreftformene?

Jeg har en svigerfar som fikk prostatakreft for endel år siden, og han er blitt frisk. Jeg kjenner mange som har hatt brystkreft, sånn at det er fin gest å kunne være med på en slik innsamlingsaksjon, sier Inghild Blomsterng.

Vil dere støtte slike kampanjer i framtida?

Så klart vi vil være med på det, det er så viktig og det er kjempe bra tiltak at vi bønder og entreprenaurer også kan være med på å støtte. Det er en ære å få være med på denne kampanjen, og da tror jeg at jeg snakker for alle bønder i Norge, sier Blomsterng.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby