Hopp til innhold

Ble nektet å bruke samisk språk

– Det er helt uforståelig at jeg ikke lenger skal kunne sende en søknad på samisk til NAV, sier en fortvilet tobarnsfar, Runar Hals Bjelland, fra Kautokeino.

Runar Hals Bjelland på sitt kontor

For to år siden kunne Runar Hals Bjelland sende søknad på samisk. Men nå er de samiske søknadskjemaene ved NAV-kontoret fjernet.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

NAV

Her er ikke samisk språk like mye akseptert som norsk språk.

Foto: Else Jorunn Saga / NRK

Siden han bor i et samisk språkforvaltningsområde , tok han det for gitt at NAV-kontoret hadde de nødvendige søknadsskjemaer også på samisk da han skulle søke om foreldrepenger. Men der tok han feil.

– Du må nok bruke norskspråklig søknadsskjema, var beskjeden han fikk.

– Svaret vitner om at NAV ikke er opptatt av å gi et likeverdig tilbud til alle, mener en skuffet tobarnsfar.

– Samisk er en selvfølgelighet

Runar Hals Bjelland er opprinnelig ikke fra Kautokeino, og hans morsmål er norsk språk. Men siden han har flyttet til en samiskspråklig kommune, har han aktivt gått inn for å lære seg samisk språk.

Også av den grunn ville han skrive den nødvendige søknaden på samisk. Det gjorde han nemlig for to år siden da han også besøkte samme NAV-kontoret.

Men imellomtiden hadde NAV fjernet de samiske søknadsskjemaene. Tobarnsfaren reagerte med vantro på dette, og sendte en skriftlig klage til NAV.

– Jeg er meget forundret over svaret som jeg fikk, sier han indignert.

Lite brukere

I svarmailen som han mottok fra kommunikasjonsrådgiver Kristin Braadvig 2. oktober i år, heter det blant annet:

«Som du heilt riktig peiker på, fanst dette skjemaet tidlegare også på nordsamisk. NAV vurderer heile tida kva for tekstar vi skal omsetje til kva for språk. Den nordsamiske versjonen av skjemaet ble lite brukt, og vi har derfor valt å ikkje vidareføre det.»

Runar Hals Bjelland mener at dette er et helt håpløst svar all den tid NAV er et offentlig forvaltningsorgan som er forpliktet til å følge den samiske språkloven .

Likeverdige språk

Formålet med denne loven som ble vedtatt i 1990 av Stortinget, er å bevare og utvikle samisk språk ved særlig å styrke bruken i offentlig sammenheng. Her slås det fast at samisk og norsk er likeverdige språk i språkforvaltningsområdet.

Bestemmelsene i samelovens språkkapittel er minimumskrav. Alle offentlige organ oppfordres til å ta hensyn til brukere av samiske språk, også utover lovens regler.

Vil foreta en ny behovskartlegging

NRK Sápmi har bedt en forklaring fra NAV på hvilke grunnlag de har foretatt kartleggingen som vise få brukere av samiske søknadsskjemaer og dokumenter.

– Jeg kjenner ikke til denne vurderingen spesifikt, svarer seksjonssjef Espen Sunde i NAV.

Likevel innrømmer han nå at dette er innenfor de store tjenesteområder hvor de etter språkloven også skal ha tilbud på samisk.

– Vil dere sørge for at de samiskspråklige skjemaer kommer tilbake?

– Jeg tenker at vi skal gjøre en ny behovskartlegging som også omfatter de store tjenesteområdene.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby