Beste og dårligste samekommune

I kommunetesten har Forbrukerrådet utgitt seg for å være privatpersoner, og henvendt seg til samtlige kommuner i Norge på e-post, telefon og via kommunenes nettsider. Kommunene er testet på service, tilgjengelighet og informasjonskvalitet.

Av de ti kommunene som er innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk, så har Snåsa i Nord-Trøndelag gjort det aller best med 75,7 poeng. Mens Karasjok i Finnmark har dårligste resultat med 34,6 poeng.

Oversikten over de samiske kommunene er som følger:

1. Snåsa 75,7
2. Kåfjord 67,5
3. Røyrvik 65,2
4. Lavangen 63,5
5. Tysfjord 59,9
6. Nesseby 55,7
7. Kautokeino 48,5
8. Porsanger 41
9. Tana 40,4
10. Karasjok 34,6

De samiske kommune i Finnmark fordeler seg utpå de fem nederste plassene.

• Kun her får de godkjent poengsum i stor test
  

Beste samekommune

Rådmann i Snåsa, Truls Eggen, er godt fornøyd med resultatene for sin kommune.

– Det er veldig hyggelig at vi kommer såpass godt ut.

Hvorfor tror du er grunnen til at Snåsa har kommet best ut av alle samekommunene?

– Jeg tror at grunnen er at vi har understreket betydningen av å svare så raskt og utfyllende som mulig på henvendelsene. Jeg er klar over at testen stort sett er utført av anomyme som har henvendt seg til kommunen, og dem har helt tydelig fått gode og raske svar.

Karasjok kommune kom dårligst ut av de samiske kommene, og har kun 11 kommuner bak seg på landsbasis. Fungerende rådmann Lisbeth Faltin hadde ikke mulighet til å kommentere resultatet overfor NRK på onsdag, siden hun var opptatt i møter.

Har ikke forklaring på hvorfor de fikk så dårlig resultat

Nest nederst ligger Tana med 5,8 poeng mer enn Karasjok. Rådmann i Tana Jørn Aslaksen stiller seg uforstående til resultatet.

Hvorfor tror du at Tana scorte så dårlig på undersøkelsen?

– Nei det vet jeg ikke, men antakelig er det sånn at dem som har gjort undersøkelsen ikke har fått de svarene som dem har ønsket.

Føler du resultatet representerer Tana kommune?

– Nei jeg tror innbyggerne som etterspør informasjon, får den informasjonen de har behov for. Når de henvender seg til kommunen om byggesaker, og hva det måtte være, så får dem svarene som dem trenger.

Barnevern er en av områdene Tana scorer virkelig dårlig på. Det synes rådmannen er rart, for kommunen har ingen fristbrudd i barnevernssaker.

– Vi har nærsagt aldri fristbrudd i barnevernet, det betyr jo at barnevernet jobber innenfor de fristene de er ment å jobbe innenfor.

I tillegg scorer Tana dårlig på SFO. Aslaksen mener innbyggerne vet at kommunen har gratis SFO, og lurer derfor på hva som er blitt etterspurt i undersøkelsen her.

• Les også: 392 kommuner får stryk for servicen

75 poeng gir godkjent

Helene Falch ved Forbrukerrådet i Troms og Finnmark forteller i en pressemelding at de har henvendt seg til kommunene med spørsmål som folk flest lurer på.

– Som prisinformasjon om skolefritidsordningen, saksbehandlingstid for byggesak og åpningstider i svømmehallen, sier Falch.

Forbrukerrådet gir godkjent-karakter dersom en kommune oppnår minst 75 poeng.

Med andre ord er det kun Snåsa som fikk godkjent av de samiske kommunene.

– Det betyr at vi har blitt godt hjulpet med minst tre fjerdedeler av henvendelsene våre. Såpass må du som innbygger kunne forvente, sier Falch.

På landsbasis var det kun 36 kommuner som fikk godkjent, av landets totalt 428 kommuner. Finnmark som fylke havnet på 15. plass av 19 fylker.

– Mange kommuner har en lang vei å gå når det gjelder informasjon, tilgjengelighet og service, sier Falch.

Viktig å avklare innad i kommunen

Snåsa-rådmann Truls Eggen det de fleste kommunene kan lære er å være ajour med henvendelsene som kommunen får.

– Enten det er henvendelser per e-post, eller på andre vis, og at man har et kontinuerlig bemannet og oppegående service apparat på dagtid.

Ikke minst mener han det er viktig at kommunen har avklart hvem som kan svare i andres fravær. Han legger til at de i Snåsa så godt som mulig behandler alle henvendelsene til kommunen på en likeverdig og seriøs måte.

Om kommunetesten:

Hver kommune har fått 19 henvendelser fordelt på seks sektorer: «Barn og skole», «Tekniske tjenester», «Sosiale tjenester», «Pleie og omsorg», «Informasjonstjenester» og «Fritid og kultur». Til sammen gir dette over 18 000 testpunkter. Karakterskalaen går fra 0 – 100, hvor 100 er best. Testen er utført i mai og juni 2013.