– Tanaelva er en grenseelv og for oss som er fra Tana er det av stor betydning hva man gjør lenger opp i elva, om det er i Karasjok på norsk side eller om det er i Utsjok på finsk side av elva, sier Arbeiderpartiets nestleder, stortingsrepresentant fra Finnmark og Tana, Helga Pedersen.
som har fått tillatelse til å lete etter diamanter i et område ved ved Utsjoki, som er sideelv til Tanaelva.
Tanaordfører Frank Ingilæ har gitt uttrykk for at kommunen forventer å få mer onformasjon om disse planene, og har varslet at han kommer til å ta opp dette i den norsk-finske grensevassdragskommisjonen.
- LES OGSÅ:
Mangler kunnskap
Verken Pedersen eller kollega på finnmarksbenken på Stortinget, Frank Bakke- Jensen (H) har foreløpig hørt så mye om den planlagte diamantletingen like ved norskegrensen i Tanadalen.
Umiddelbart synes begge at dette høres interessant ut, men at det er viktig at lokale og sentrale myndigheter sørger for at man også på norsk side får vite mer om hva dette dreier seg om.
– Vi har veldig gode institutter for å kommunisere over grensen, og jeg registrerer at ordfører i Tana har tatt initiativ til å ta opp saken i den norsk-finske grensevassdragskommisjonen, det mener jeg er et veldig godt grep for da går man tidlig inn og får kunnskap om saken, sier stortingsrepresentant Frank Bakke-Jensen.
Pedersen og Bakke-Jensen mener det er viktig at også sentrale miljøvernmyndigheter skaffer seg kunnskap om dette.
– Jeg synes at den norske Klima- og miljøministeren bør kontakte sin finske kollega og få klart svar om hva som ligger i disse planene, sier Helga Pedersen.
– Villaksen er viktigst
Tanas ordfører Frank Ingilæ er skeptisk til planene om diamantleting, og han frykter miljøkonsekvensene ved en mulig framtidig gruvedrift.
Stortingsrepresentantene fra nord er også opptatt av at det blir grundig dokumentert at det en eventuell gruvedrift i Utsjoki ikke skader villaksen i Tanavassdraget.
– Jeg skal være den første til å unne våre venner i Nord-Finland nye arbeidsplasser, for det trenger de, men her må man først og fremst ta hensyn til Tanaelva, vi vet at villaksen allerede er i en dårlig forfatning, og derfor må hensynet til villaksen veie tyngst, sier Pedersen.
Hun påpeker at laksen også har vært helt avgjørende for både næringsvirksomhet og bosetting langs elva.
– Alle lakseelvers mor
Bakke-Jensen er også tydelig på at Tanaelva ikke er hvilken som helst lakseelv.
– Det er jo alle lakseelvers mor det er snakk om her, men som sagt vi vet lite, det høres spennende ut, vi får samle kunnskap og så får vi se hva som må gjøres etterhvert, sier Frank Bakke-Jensen.
