Den finske sametingsrepresentanten Veikko Guttorm fra Nuorgam, har registrert de mange protestene mot diamantleting i hans kommune, Utsjoki i Finland.
– Ingen synes å bry seg om at dette kan skape sårt trengte arbeidsplasser i fremtiden, sier Guttorm.
HØR på samisk:
Det er det irske selskapet Karelian Diamond Resourses som har fått . Leteområdet ligger rett ved sideelva Utsjoki, og deler av området ligger også innenfor et naturreservat.
Tanaelva er grenseelv mellom Norge og Finland. Finlands diamantplaner skaper frykt på begge sider av elva.
Foto: Robert Lundgren– Vi må si nei med en gang. Dette kan vi ikke godta, sier den norske sametingspolitikeren Beaska Niillas i Norske Samers Riksforbund (NSR).
Han frykter for at gruvevirksomhet i nedslagsfeltet til Tanavassdraget, kan bety dødsstøt for vassdraget, en av verdens beste laksevassdrag.
– Det er som å bli frastjålet arvesølvet for noen skarve diamanter som noen få skal tjene seg rike på, sier Beaska Niillas.
Også ordføreren i Utsjoki kommune, Aulis Nordberg, reagerer på letetillatelsen:
– Denne er blitt gitt uten kommunens viten og vilje. Men jeg håper at det aldri blir funnet diamanter her, sier Nordberg.
Og legger til:
– Vi har nok av områder i Finland som er blitt rasert av mineralutvinninger.
HØR på samisk:
– Nyttig registrering
Den finske sametingsrepresentanten Veikko Guttorm reagerer på motstanden.
– Leting er ikke det samme som utvinning, forklarer Guttorm.
Han tror at det under letefasen vil være minimalt med forurensing.
– Og hva er galt med å få registrert hvilke rikdommer som finnes i vår kommune, i en kommune som ikke akkurat flommer over av rikdom og nyetableringer, undres Guttorm.
Trenger nye arbeidsplasser
Selv krysser han fingrene for diamantfunn.
– Altfor mange unge må flytte fra Utsjoki for å få seg jobb. Da flytter de like godt ut av Sápmi til store byer, mens hjemstedene sakte og sikkert dør ut. Dette går utover samisk bosetting, språk og kultur, sukker Guttorm oppgitt.
Etter hans mening er det i dag altfor mange samepolitikere som roper nei hver gang noen vil etablere mineralvirksomhet i sameland.
– Det finnes jo eksempler som viser at mineralvirksomhet ikke bare er fy. Hva hadde for eksempel Kiruna i Nord-Sverige vært dersom det ikke hadde vært malmutvinning der, spør Guttorm ironisk.
Men også i hans nabokommune på norsk side av Tanaelva, Tana kommune, har det vært drevet med mineralvirksomhet i 40 år. Dette har skjedd i Austertana, ved elvemunningen.
Guttorm mener at det er fullt mulig å sette strenge vilkår for utvinning dersom man frykter naturødeleggelser.
