Hopp til innhold

Beaivváš-styrelederen: – Ingen seksuell trakassering siden 2012

Styrelederen ved Beaivváš samiske nasjonalteater sier at det ikke skal ha skjedd seksuell trakassering i det samiske teatermiljøet etter 2012, men hun vil ikke garantere det.

Lene Hansen

Styret ved Beaivváš samiske nasjonalteater var fredag samlet til styremøte i Kautokeino. Medieoppslagene den siste uka ble tatt opp på møtet.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Vi tok saken veldig alvorlig i 2012 og innførte retningslinjer mot seksuell trakassering, og det er ikke kommet inn noen formelle varsler etter det, men at det ikke finnes kan jeg selvfølgelig ikke påstå, sier Beaivváš-styreleder Lene Hansen til NRK.

Tror du at alle tør å klage inn slike saker hvis det forekommer?

– Jeg tror nok at #MeToo-kampanjen har gjort alle i Norge, også i Sápmi, mer moden for å tørre å varsle om ting som er kritikkverdige, sier styrelederen.

– Vil ikke jobbe i Sápmi mer

Det er skuespilleren Elle-Máijá Tailfeathers (32), som nylig gikk ut med at hun skal ha blitt seksuelt trakassert av en kollega da hun jobbet i Beaivváš samiske nasjonalteater for noen år siden.

Først gikk hun ut med sin historie på Facebook, men senere har hun valgt å stå fram åpent med det hun skal ha opplevd.

– Jeg tviler på at jeg kommer til å jobbe i Sápmi som skuespiller etter det forferdelige som skjedde med meg i det samiske nasjonalteateret Beaivváš. Jeg vil helst ikke oppleve noe slikt igjen, har hun tidligere sagt i et intervju på Skype med NRK Sápmi.

Elle-Máijá Tailfeathers

Elle-Máijá Tailfeathers er intervjuet via Skype. I intervjuet forteller hun hvordan hun opplevde det som skjedde da hun jobbet som skuespiller i Beaivváš.

Foto: Skype

32-åringen bor i Vancouver i British Columbia i Canada, og hennes mor er Blackfoot og faren er same fra Norge.

– Den mannlige kollegaen berørte meg på en måte som for meg er av krenkende seksuell karakter. Etter hvert følte jeg meg utrygg og turte ikke å være alene sammen med ham. Jeg forsøkte å unngå ham mest mulig, opplyser Tailfeathers.

Mannen som beskyldes for seksuell trakassering stiller ikke opp til intervju, men i en e-post skriver han:

Jeg håper at media husker at dette bare er påstander mot meg. Dere skal ikke si at dette virkelig har hendt, når dere refererer Elle-Máijá.

– Teateret har jobbet bra med dette

Teateransatte NRK Sápmi har snakket med sier at arbeidsmiljøet på Beaivváš har blitt veldig mye bedre etter at Tailfeathers meldte ifra om angivelig seksuell trakassering i 2012.

Egil Keskitalo

Skuespiller Egil Keskitalo.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Vi har jobbet grundig med få alle ved teateret til å forstå at det på ingen måte er akseptabelt å opptre på en slik måte. Dette temaet tas opp flere ganger i året, opplyser skuespilleren Egil Keskitalo.

Keskitalo tror og håper at de slipper flere slike tilfeller.

– Jeg har ikke hørt om flere tilfeller siden 2012, og det har heller ikke kommet inn noen klager fra noen som har jobbet ved teateret, sier Keskitalo.

Bernt Morten Bongo
Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Bernt Morten Bongo er leder for fagforeningen for teaterteknikerne ved Beaivváš og han har også vært verneombud.

– Jeg er på ingen måte noen flue på veggen, men jeg har ikke hørt flere slike tilfeller og det er heller ikke blitt meldt inn noe hverken til fagforeningene eller til verneombudet, sier Bongo.

Korte nyheter

  • – Det er veldig interessant å se at kommisjonen går inn i retten til land og vann

    Politisk kommentator i NRK Sápmi forklarer at ut av de 21 anbefalte tiltakene som Sannhets- og forsoningskommisjonen kommer med i rapporten, så er det noe som er diffust, men at det skal et betydelig språk og kulturløft til.

    Hun trekker frem et eksempel på tiltak som hun mener er spesielt og konkret:

    – Det er veldig interessant å se at Sannhets- og forsoningskommisjonen går inn i arealsakene, i retten til land og vann, som er veldig aktuelt nå med Karasjok-dommen i Utmarksdomstolen, hvor Karasjoks befolkning vant frem med at de har eiendomsrett til områdene innenfor kommunens grense.

    – Der sier Kommisjonen at disse rettighetene må kartlegges også utenfor Finnmark, forklarer Solbakk.

    Mona Solbakk
    Foto: nrk
  • – Ollu dieđut maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit

    Jurista ja sámi allaskuvlla rektor Laila Susanne Vars humai otná Buorre eahketbeaivi, Sápmi sáddagis Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta birra mii odne ovdanbukto Nationálateáhteris Oslos.

    – Dat lea hirbmat ollu diehtu sin barggus, ollu diehtu maid stuorraservvodagas eai soaitte diehtit, muhto maid sápmelaččat goit várra ieža dihtet hui bures. Dego internáhtta eallin, visot dat dáruiduhttima váikkuhusat sámi servvodagaide, lohka Vars.

    Son lea ruoŧabeale duohtavuođakommišuvnna láhttu, gos sii dál leat bargame sullasaš dutkamiid go Norggas leat dahkan. Vaikko ođđa raporttas leat ollu dieđut, de Vars lohka:

    – Dat mii munnje orui čielggas lea dat diehtu kommišuvnnas ahte dál lea dárbu álgit geahččat manne dat ii leat ávki dain mearrádusain maid stuorradiggi dahká main lea ulbmilin nannet, ovdamearkka dihte sápmelaččaid gielladili – ahte manne dat eai čuovvuluvvo.

    – Sámi vuoigatvuođaid hárrái dat lea okta diŋga maid Norga lohpida riikkaidgaskasaččat, muhto nubbi maid dáppe ruovttus čađahit, dat leat stuorra váilevašvuođat, lohka Vars.

    Laila Susanne Vars
    Foto: Dragan Cubrilo / NRK
  • Fylkesrådsleder: – Viktig å høre historiene

    Elin Dahlseng Eide, fylkesrådsleder i Nordland tar rapporten som om fornorsking på alvor. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune.

    – Vi har en rekke minoriteter som har bodd lenge i Nordland, og som har vært utsatt for fornorsking. Den smerten du blir påført når du ikke får snakke ditt eget språk og ikke får leve ut den kulturen du er født inn i, kan nok de færreste sette seg inn i, sier Eide.

    Hun mener at rapporten vil gi bedre forståelse for minoritetenes utfordringer og fremme god dialog og sameksistens i fremtiden:

    – Det samiske språket og den samiske kulturen er en berikelse for samfunnet, en viktig del av den nordnorske historien og en ressurs for både lokal- og storsamfunn. Vi må ta vare på alle minoritetskulturene på en bedre måte enn vi har gjort til nå, påpeker Eide.

    Fylkesrådslederen oppfordrer til å ta rapporten på alvor og bruke den konstruktivt:

    – Gjennom denne rapporten har vi en unik sjanse til å forstå både saker og følelser langt bedre. Det må vi benytte oss av. Vi skal snakke sammen, møte hverandre og videreutvikle dialogene.

    Elin Dahlseng Eide
    Foto: Mathias Mikalsen