Hopp til innhold

Slo alarm om seksuell trakassering i det samiske nasjonalteateret

– Jeg ble bedt om å ikke snakke om dette offentlig fordi det var et sensitivt tema.

Beaivváš Sámi Našunála Teahtera logo

PÅSTAND OM TRAKASSERING: En kvinnelig skuespiller forteller at hun varslet om seksuell trakassering i det samiske nasjonalteateret.

Foto: Beaivváš Sámi Našunála Teahter

Slik skrev den kvinnelige skuespilleren på sin egen Facebook-profil for tre år siden. Hun viste til en turné med Beaivváš Sámi Nášunalteáhter som hun var med på.

Torsdag postet hun en ny oppdatering som en kommentar til at fire kvinnelige skuespillere har anlagt sak mot den kunstneriske lederen i et teater i utlandet. Bakgrunnen for saken er seksuell trakassering over en 13 årsperiode.

– Dette problemet har man også i det samiske nasjonalteateret Beaivváš, skriver kvinnen.

I denne oppdateringen blir en person navngitt. Kvinnen skriver videre:

– Jeg overleverte mine klager direkte til Haukur J. Gunnarson (daværende teatersjef. red.anm.), og jeg er i besittelse av detaljert informasjon om hva som har skjedd. Dokumentasjonen og e-postene har jeg tatt vare på. Han (xx, anonomysert, red.anm.) er en «serie-predator», og innad i Beaivváš er man godt kjent med hans oppførsel, og fortsetter å beskytte han. Det er forkastelig og farlig.

Skuespilleren bekrefter innholdet i Facebook-innleggene, men ønsker ikke å la seg intervjues.

- Jeg kan imidlertid gi innsyn i all korrespondansen om saken, sier hun til NRK.

Vil ikke kommentere

NRK har også snakket med den ansatte som navngis, men han ønsker ikke å kommentere.

– Jeg har sett det som er skrevet, men ønsker ikke å kommentere noe som helst i offentligheten, sier han.

Beaivváža teáhterhoavda Haukur J. Gunnarsson.

TOK SAKEN PÅ ALVOR: Tidligere teatersjef Haukur J. Gunnarson betegner hendelsen som en personalsak.

Foto: Marit Anna Evanger

Også daværende teatersjef Haukur J. Gunnarson har lest Facebook-innlegget til kvinnen som var engasjert av teateret.

– Dette er en personalsak fra noen år tilbake i tid som jeg er godt kjent med, og som vi i administrasjonen på den tid, tok svært alvorlig. Vi fulgte opp saken så godt vi kunne, sier han til NRK.

Hvordan gjorde dere dette konkret?

– Vi tok opp saken med involverte parter, og vi skapte en offentlighet rundt dette internt i teateret. Det som kom positivt ut av det, var at det ble skapt en bevissthet rundt problematikken seksuell trakassering, svarer Gunnarson

Innførte regler

– Som teatersjef, oppfattet du dette som en klar seksuell trakassering av den kvinnelige skuespilleren?

– Jeg kan ikke uttale meg om det. Vi snakker om en personalsak og kan derfor ikke gå inn i detaljer.

I dag karakteriserer du dette som en sak om seksuell trakassering?

– Det er klart at det var jo en sak som gjaldt seksuell trakassering fordi det var jo det som lå i klagen, altså henvendelsen fra skuespilleren. Det er klart at vi måtte ta det opp som en slik sak og gjøre hva vi kunne, svarer tidligere teatersjef Haukur J. Gunnarson.

– Hva skjedde etter at dere tok opp denne saken internt?

– Vi innførte en klar regel i teateret at vi har nulltoleranse mot seksuell trakassering, sier den tidligere Beaivváš-sjefen.

– Jeg følte meg ikke trygg

Opplevelsene fra turnéen og oppholdet i det samiske nasjonalteateter har satt preg på den kvinnelige skuespilleren.

For tre år siden skrev hun utdypende på sin egen Facebook-profil:

– Jeg ble gjentatte ganger seksuelt trakassert og mobbet av en mannlig kollega i en teaterinstitusjon. Ofte dro jeg på jobb, dypt bekymret og i sinne. Jeg følte meg ikke trygg. Ei heller følte jeg meg trygg der jeg bodde, fordi vedkommende hadde tilgang til nøklene dit. Det skjedde at han dukket opp der uannonsert og uten invitasjon. Jeg gruet meg til den kommende turneen, grunnet visshet om at han også var tilstede hver dag.

I innlegget forteller hun videre at hendelsene på turnéen ble varslet.

– Varslet ble tilsynelatende tatt seriøst, men jeg ble bedt om å ikke snakke om det offentlig, fordi det var et sensitivt tema, skriver kvinnen.

Hun forteller også i Facebook-innlegget at hun sendte e-post til alle i teaterinstitusjonen.

– Jeg ønsket at ingen andre kvinner skulle måtte opplevde det samme som jeg. Noen responderte med takknemlighet overfor min ærlighet. Andre forble tause, skrev hun i 2014.

Haukur J. Gunnarson synes ikke det er overraskende at denne saken kommer opp nå.

– Jeg ser på dette som en del av meetoo-kampanjen, sier han til NRK.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK