Hopp til innhold

Bártidii duoddaris: – Jus albmát eai lean mu gávdnat, de ledjen duššat

Gávcci tiimma golai das rájes go Stian Rasdal Kemi bártidii skohteriin ealu luhtte Oarje-Finnmárkkus, gitta dassážii go veahkki bođii, ja veahkki ledje siidaguoimmit.

GALBMON: Gula Stian Rasdal Kemi ja su eatni, Astrid Rasdal Kemi, muitaleamen mo lei dan ija go Stian bártidii go lei ealu guođoheamen.

Beal čieža áigge iđđedis riŋgii eadnásis ahte lea galbmomin jámas, beal ovcci áigge iđđedis gávdne siidaguoimmit geat ledje vuolgán ohcat siidaguoimmis, Stiana nohkkan skohtera báldii.

Maŋŋebárgga lei nuorra badjeolmmoš ealu vuodjime go báifáhkka roškii dálkki, lei nu garra dálki ahte ii šat oaidnán maidige. Su GPS-rusttet maid ii doaibman albma láhkai, ja go lei jorgalan ruovttu guvlui, de ii šat deaivan guorastit iežas luotta.

– Go ledjen vuodjime vulos unna várreluohkáža de gopmánin, ja das in šat beassan eret. Ieš mun gal gergen njuiket eret, aman geavvat skohtera vuollái. Maŋŋel rahčen ieš áiggiid, muhto vuojána in nagodan luvvet, muitala Stian Kemi.

– Mun ledjen ballán!

Gávcci tiimma lei nuorra badjealmmái okto, ja jurdagat jorragohte. Son njuorrasaddá go muitala dáhpáhusas ja jođánit mieđiha iežas leamaš ballán, go veahkki ii obage boahtán.

– Heahtenummiris ožžon dieđu ahte sáddejit helikoptera, muhto dálkki geažil fertii várra datge jorgalit, Stian muitala.

Oažžun dihte veahki, de ii lean eará ráđđi go gaskkaija vázzit birrasiid kilomehtera fidnen dihtii telefonoktavuođa. Muhtin várrečohkas fidnii mobiilaolládaga ja beasai čuojahit heahtenummirii, 112.

iFinnmark neahttaáviisa čállá ahte Davvi-Norgga váldogádjunguovddáš sáddii Sea-King helikoptera, muhto guolddu geažil fertii jorgalit.

Kautokeino kommunelege

OHCALA DOAIBMABIJUID: Guovdageainnu suohkandoavttir Marit Karlsen.

Foto: NRK

– Attášii oadjebas bargodili

Guovdageainnu suohkandoavttir, Marit Karlsen ohcala buoret doaibmabijuid. Boazoealáhusas váilot vuđolaš sihkarvuođabijut dego mat albma telefonoládet, mii attášii eambbo oadjebasvuođa bargodillái.

Iešsorbmen, goddin ja dákkár váralaš bargodilli go Kemis, váldet jagis jahkái gaskamearálaččat juohke 10 000 olbmos, čieža heakka Guovdageainnu ja Kárášjoga gielddain.

Dat leat guokte eambbo go obba riikkas, čájehit Statistihkalaš Guovddášdoaimmahaga logut.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK