Hopp til innhold

Titalls millioner kan gå tapt etter at reinslakteri gikk konkurs

Sparebank1 Nord-Norge (SNN) har sendt inn det største kravet til konkursboet. Kravet er på 13 millioner kroner.

SPAREBANK 1 Nord-Norge

STØRSTE KRAVET: Sparebank1 Nord-Norge risikerer å tape penger på reinslakteri konkurs.

Foto: Rune Eian / NRK

Det nest største reinreinslakteriet i Finnmark, «Min Boazu» som holdt til i Karasjok, kunne ikke å gjøre opp for seg og gikk konkurs i sommer.

Min Boazu - rein skav

MIN BOAZU: Oppstart i 2016. I 2018 fikk de en landsdekkende kontrakt med Rema 1000. I 2019 7.juni åpnet Sør-Trøndelag tingrett konkurs i Min Boazu AS.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Min Boazu AS konkursbo har mottatt 151 krav på totalt 45 millioner kroner.

– Etter all sannsynlighet vil ingen kreditorer få igjen penger som de krever, fordi det finnes ikke penger i boet, sier bostyrer Joar Grimsbu.

Min Boazu AS bobestyrer Joar Grimsbu

STRAFFEFORFØLGELSE: Bostyrer Joar Grimsbu i Arntzen de Besche Advokatfirma AS mener det er for tidlig å si om det er strafferettslige erstatningspliktig forhold i boet.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

Over halvparten av kravene er sendt inn av banker og finansbedrifter. Det kommer frem i en midlertidig rapport som er levert til Sør-Trøndelag tingrett.

– Årsaken til konkursen har vi så langt ikke konkludert, sier bostyreren.

Som bostyrer har advokat Grimsbu fått i oppgave å håndtere konkursboet til Min Boazu AS. Han skal også undersøke om bedriften har holdt seg innenfor lovverket.

Min Boazu var det andre store reinslakteriet i Finnmark og er blitt ansett som en viktig konkurrent i reinkjøttmarkedet mot Norges største reinslakteri, Finnmark Rein AS . I Norge er det omtrent 250 000 rein hvor av 185 000 er i Finnmark.

– Håper å få tilbake en del av pengene

Stein Vidar Loftås

BEKREFTER KRAVET: Kommunikasjonssjef Stein Vidar Loftås i Sparebank 1 Nord-Norge bekrefter at de har sendt inn et krav.

Foto: Marius Fiskum

Sparebank1 Nord-Norge har sendt inn det største kravet av dem alle på over 13 millioner kroner.

Kommunikasjonssjef Stein Vidar Loftås i Sparebank1 Nord-Norge bekrefter at de har sendt inn krav. Selv om det blir vanskelig, så håper han at de får igjen investerte penger.

– Det er per i dag vanskelig å si noe om dette. Her kommer detaljer som pant og lignende inn i bildet. Men vi forholder oss til bostyrer, sier han.

– Sparebanken 1 Nord-Norge risikerer tap

Et av de største finanshusene i Nord-Norge, som også er en en viktig støttespiller til en rekke prosjekter og tiltak i landsdelen, kan i dette prosjektet gå i minus.

– Sparebanken 1 Nord-Norge risikerer å tape penger i denne konkursen, sier bostyrer Joar Grimsbu.

Han forklarer at eiendelene som er pantsatt til banken vil utgjøre rundt 4 millioner kroner og kravet fra banken vil kunne korrigeres til rundt 9 millioner kroner. I tillegg har Sparebanken 1 Nord-Norge garantier fra andre personer/selskaper som vil redusere tapet.

Flere reineiere står også i fare for å miste inntekter på rein som de har levert til slakteriet.

151 krav

Aktør

krav

Bank og finans:

31 836 520 kr

Selskap:

13 258 513

Reindriftssamer:

337 201 kr

Diverse:

203 888 kr

TOTALT

45 636 122

MERKNAD: Dette er foreløpige krav. Alle tallene er ikke verifisert av bostyrer.

Styreleder ønsker ikke å kommentere

Det vil ta et par måneder før borevisor har konkludert, deretter vil bostyret se på saken.

– Da vil vi gå igjennom og konkludere på om det er noen kritikkverdige- og strafferettslige erstatningspliktige forhold, sier bostyrer.

Kan de ansvarlige bli straffeforfulgt?

– Vi har ikke grunnlag for å si om det foreligger noe strafferettslige erstatningspliktig forhold så langt, svarer han.

Styreleder i Min Boazu AS, Øistein Aagesen, ønsker ikke å bli intervjuet, men sender en kommentar via SMS til NRK

– Når det gjelder arbeidet med oppbudet av Min Boazu AS er det bostyrer som er riktig adressat, alt arbeide i denne sammenhengen skjer i regi av bostyret. Jeg har ingen kommentarer til saken, skriver styreleder Aagesen.

Korte nyheter

  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.

  • Loahpahit bieggafápmoplánaid Muosáin

    På norsk

    Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappo bieggafápmorusttet plánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    – Suohkan lea addán dieđu ahte eai háliit ahte mii joatkit prošeavttain. Midjiide lea dehálaš juohke prošeavttas ahte olbmot báikkálaččat dorjot prošeavtta.

    Nu vástida prošeaktajođiheaddji Marit Riiber dasa manne loahpahit prošeavtta.

    Plánaid mielde galge cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái.

    Aneo AS fitnodagas leat guokte eará prošeavtta Finnmárkkus maiguin áigot bargat viidáseappo.

    Dáid prošeavttaid sii sáddejit Norgga čázadat ja energiijadirektoráhtii ovdal áigemeari mii lea dán mánu 22. beaivi.

    Dát prošeavtta leat Hámmerfeasttas ja Davvesiiddas.