Hopp til innhold

Titalls millioner kan gå tapt etter at reinslakteri gikk konkurs

Sparebank1 Nord-Norge (SNN) har sendt inn det største kravet til konkursboet. Kravet er på 13 millioner kroner.

SPAREBANK 1 Nord-Norge

STØRSTE KRAVET: Sparebank1 Nord-Norge risikerer å tape penger på reinslakteri konkurs.

Foto: Rune Eian / NRK

Det nest største reinreinslakteriet i Finnmark, «Min Boazu» som holdt til i Karasjok, kunne ikke å gjøre opp for seg og gikk konkurs i sommer.

Min Boazu - rein skav

MIN BOAZU: Oppstart i 2016. I 2018 fikk de en landsdekkende kontrakt med Rema 1000. I 2019 7.juni åpnet Sør-Trøndelag tingrett konkurs i Min Boazu AS.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Min Boazu AS konkursbo har mottatt 151 krav på totalt 45 millioner kroner.

– Etter all sannsynlighet vil ingen kreditorer få igjen penger som de krever, fordi det finnes ikke penger i boet, sier bostyrer Joar Grimsbu.

Min Boazu AS bobestyrer Joar Grimsbu

STRAFFEFORFØLGELSE: Bostyrer Joar Grimsbu i Arntzen de Besche Advokatfirma AS mener det er for tidlig å si om det er strafferettslige erstatningspliktig forhold i boet.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

Over halvparten av kravene er sendt inn av banker og finansbedrifter. Det kommer frem i en midlertidig rapport som er levert til Sør-Trøndelag tingrett.

– Årsaken til konkursen har vi så langt ikke konkludert, sier bostyreren.

Som bostyrer har advokat Grimsbu fått i oppgave å håndtere konkursboet til Min Boazu AS. Han skal også undersøke om bedriften har holdt seg innenfor lovverket.

Min Boazu var det andre store reinslakteriet i Finnmark og er blitt ansett som en viktig konkurrent i reinkjøttmarkedet mot Norges største reinslakteri, Finnmark Rein AS . I Norge er det omtrent 250 000 rein hvor av 185 000 er i Finnmark.

– Håper å få tilbake en del av pengene

Stein Vidar Loftås

BEKREFTER KRAVET: Kommunikasjonssjef Stein Vidar Loftås i Sparebank 1 Nord-Norge bekrefter at de har sendt inn et krav.

Foto: Marius Fiskum

Sparebank1 Nord-Norge har sendt inn det største kravet av dem alle på over 13 millioner kroner.

Kommunikasjonssjef Stein Vidar Loftås i Sparebank1 Nord-Norge bekrefter at de har sendt inn krav. Selv om det blir vanskelig, så håper han at de får igjen investerte penger.

– Det er per i dag vanskelig å si noe om dette. Her kommer detaljer som pant og lignende inn i bildet. Men vi forholder oss til bostyrer, sier han.

– Sparebanken 1 Nord-Norge risikerer tap

Et av de største finanshusene i Nord-Norge, som også er en en viktig støttespiller til en rekke prosjekter og tiltak i landsdelen, kan i dette prosjektet gå i minus.

– Sparebanken 1 Nord-Norge risikerer å tape penger i denne konkursen, sier bostyrer Joar Grimsbu.

Han forklarer at eiendelene som er pantsatt til banken vil utgjøre rundt 4 millioner kroner og kravet fra banken vil kunne korrigeres til rundt 9 millioner kroner. I tillegg har Sparebanken 1 Nord-Norge garantier fra andre personer/selskaper som vil redusere tapet.

Flere reineiere står også i fare for å miste inntekter på rein som de har levert til slakteriet.

151 krav

Aktør

krav

Bank og finans:

31 836 520 kr

Selskap:

13 258 513

Reindriftssamer:

337 201 kr

Diverse:

203 888 kr

TOTALT

45 636 122

MERKNAD: Dette er foreløpige krav. Alle tallene er ikke verifisert av bostyrer.

Styreleder ønsker ikke å kommentere

Det vil ta et par måneder før borevisor har konkludert, deretter vil bostyret se på saken.

– Da vil vi gå igjennom og konkludere på om det er noen kritikkverdige- og strafferettslige erstatningspliktige forhold, sier bostyrer.

Kan de ansvarlige bli straffeforfulgt?

– Vi har ikke grunnlag for å si om det foreligger noe strafferettslige erstatningspliktig forhold så langt, svarer han.

Styreleder i Min Boazu AS, Øistein Aagesen, ønsker ikke å bli intervjuet, men sender en kommentar via SMS til NRK

– Når det gjelder arbeidet med oppbudet av Min Boazu AS er det bostyrer som er riktig adressat, alt arbeide i denne sammenhengen skjer i regi av bostyret. Jeg har ingen kommentarer til saken, skriver styreleder Aagesen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK