Hopp til innhold

Avgjør «samebegrepet» i dag

Stortinget debatterer endringer i grunnloven og samene kan ende opp med å omtales som folkegruppe, urfolk eller det samiske folk.

Stortinget

Stortingsrepresentantene må belage seg på en lang arbeidsdag når de onsdag debatterer endringsforslag til Grunnloven.

Foto: Dina Johnsen / NRK

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith

Tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Dersom Stortinget går inn for å endre ordbruken på dette området ville jeg valgt begrepet «det samiske folk», dette fordi staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk, det norske og det samiske folk, sier tidligere Høyesterettsjustitiarius og tidligere leder for Samerettsutvalget Carsten Smith.

Han har vært sentral i arbeidet med flere samerettslige arbeider, og det er derfor ikke unaturlig å høre hans syn på disse «samebegrepene». Smith ønsker forøvrig ikke å kommentere forslagene ytterligere.

I anledning grunnlovsjubileet er det foreslått en del endringer av Grunnloven. Dette gjelder også den såkalte «sameparagrafen», paragraf 110A, som i dag lyder slik:

"Det paaligger Statens Myndigheter at lægge forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv".

– Urfolk, folkegruppe eller folk?

Regjeringspartiene har i komiteinnstillingen gitt uttrykk for at de ikke ønsker noen endringer av teksten i paragraf 110 A fordi de mener ekstisterende betegnelse i loven er fullt ut dekkende.

Arbeiderpartiet foreslår at begrepet «den samiske Folkegruppe» omgjøres til «urfolk», mens Senterpartiet på sin side vil at det nye begrepet skal være «det samiske folk».

Begge endringene begrunnes med at dette vil være mer presist og sterkere internasjonalt rettighetsfestet.

– Håper at Høyre snur

Per Olaf Lundteigen

Per Olaf Lundteigen (Sp) mener at samer bør omtales som «det samiske folk» i Grunnloven, og ikke «den samiske folkegruppe». Regjeringspartiene mener at den eksisterende formuleringen i Grunnloven fungerer godt og sikrer samenes rettigheter godt nok.

Foto: Snæland, Alf Vidar / NTB scanpix

Det kreves 2/3 flertall for å få endret ordlyden i Grunnloven, noe som betyr at et av regjeringspartiene må endre sitt syn.

Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet håper at Høyre vil endre sitt standpunkt i løpet av stortingsdebatten.

– Både Ap, Sv, V og Miljøpartiet de Grønne har sagt at de vil stemme subsidiært for forslaget fra Sp om å bruke begrepet «det samiske folk», og det er signaler fra Høyre om at de vil vurdere det, slik at hvis de gjør det, vil dette forslaget få nødvendlig 2/3 flertall, sier Lundteigen.

Det er ventet nærmere tolv timers debatt om endringene i grunnloven som er på sakskartet for Stortingsmøtet onsdag, noe som betyr votering nærmere midnatt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK