Hopp til innhold

Fikk vite om mulig permittering – så ble den trukket tilbake

Ansatte på Árran på Drag i Hamarøy fikk muntlig varsel om mulig permittering. Etter en uke i uvisshet, har saken snudd.

Anne Gurák

TØFFE TIDER: De ansattes representant i Árran-styret forteller om tøffe tider på Árran lulesamisk senter, Julevsáme guovdásj.

Foto: RITA BERNTSEN / MATHIS EIRA / MONTASJE / NRK

I forrige uke fikk de ansatte på det lulesamiske senteret Árran på Drag i Hamarøy kommune et varsel ingen ønsker å få.

De kunne bli permittert.

– I forrige uke så fikk alle ansatte på Árran et muntlig varsel om at det kunne komme varsel om permitteringer til de ansatte på Árran, forteller de ansattes representant i styret, Anne Gurák.

Gurák forteller at den siste uka har vært vanskelig for de ansatte.

Anne Gurák

De ansattes representant i styret, Anne Gurák.

Foto: Mathis Eira / NRK

Dårlig økonomi

I sommer var den lulesamiske krisen komplett.

Den eneste full-lulesamiske barnehagen i Norge, Vuonak mánájåroj gikk konkurs, og det lulesamiske senteret Árran sliter økonomisk, med nesten 5,2 millioner i minus i 2021.

Det er grunnen til at styret i Árran valgte å gå ut med muntlig melding om mulige permitteringer, forteller styreleder Magne Svineng.

Det gjaldt for månedene desember og januar.

Magne Svineng, styreleder i Árran.

VIL IKKE PERMITTERE: Styreleder i Árran, Magne Svineng, håper at de slipper å permittere ansatte i desember og januar.

Foto: Privat

Svineng ville være åpen om utfordringene som var i vente.

– Vi så at vi manglet penger til å betale ut lønn i desember og januar. Vi følte at våre ansatte hadde rett til å vite om mulige permitteringer så tidlig som mulig, utdyper Svineng.

Håper på løsning

Men etter en uke snudde styret, og forhåndsvarselet ble trukket tilbake. Styreleder forteller om flere årsaker.

– Den første grunnen er at dagpenger ikke utbetales til ansatte ved slike institusjoner som det Árran er. Det betyr at våre ansatte ville ha vært uten noen form for støtte fra Nav, forklarer Svineng.

– Den andre grunnen er at vi har hatt møter med banken denne uken. Vi har fått inntrykk av at banken forstår vår situasjon og har tillit til at det nye styret klarer å løse de økonomiske utfordringene.

Svineng forteller at de ikke har fått noen lovnader fra banken ennå, men positive signaler og god dialog.

Se nyhetssaken – Geahča ođasášši:

Ansatte ved det lulesamiske senteret på Drag fikk varsel om mulig permittering. Nå har styret snudd.

Lang prosess

De ansattes representant i styret, Anne Gurák, forteller at de ansatte er lettet over at saken nå ser ut til å løse seg, etter en vanskelig periode på jobb.

– Det jeg kan si er at vi har hatt en omstillingsprosess som har medført at antall årsverk er blitt redusert og at ansatte har sluttet. Jeg vil si at det til tider har vært tøft, og prosessene har vært vanskelige, sier Gurák.

Árran julevsámiguovddáš

LETTET: De ansatte på Árran er lettet over at styret har snudd i saka.

Foto: Mathis Eira / NRK

Styreleder Magne Svineng setter nå sin lit til at de vil få økonomisk hjelp av banken, og mener at Árrans økonomi vil bli bedre i løpet av neste år.

– Det at ansatte har sluttet og gått av med pensjon, gjør at utgiftene fra neste år av vil være omtrent det samme som inntektene. Det betyr at vi mener at økonomien i Árran vil være i balanse om to år, og vi vil ha en god økonomi igjen, forteller han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK