Hopp til innhold

Se hva Arne Josvald fikk i garnet

På fisketuren i Tanamunningen fikk Arne Josvald Sabbasen en fæl overraskelse da han dro opp garnet.

En ihjelspist laks dratt opp ved Tana-munningen

OPPSPIST: Slik så laksen til Arne Josvald Sabbasen etter at han dro den opp av garnet natt til torsdag.

Foto: Hilde Sabbasen / Privat

Opp fra havets mørke dro Sabbasen en ihjel spist laks. Laksen var nærmest halvspist, kun hale- og hodepartiet var igjen.

Laksen har fått flerret av kjøtt rundt store deler opp mot hodet. Det er nærmest kun gjellene igjen på fremenden av fisken. Fra bildet kan det se ut som om rovdyret har tatt flere store jafs av laksen.

Ikke mange meterne bortenfor hadde også to smålaks fått smake på rovdyrets vrede. De var også ihjel spist, ifølge Sabbasen.

Dette er ikke de dagene hvor det er artigst å være på fisketur

Arne Josvald Sabbasen, fisker

Enig

Den ivrige fiskeren var kjapt ute på Facebook hvor han la ut et bilde av fangsten. Facebook-trådens mest hyppige kommentar var at det mest sannsynlig har vært en kobbe å ha tatt en smakebit av laksen. Dette er også forsker ved Havforskningsinstituttet enig i.

Terje Haug på forskningstokt ved Svalbard

OPPLEVD TIDLIGERE: Terje Haug (bildet) har også privat opplevd å ha sett en halvspist fisk, denne var derimot kun blitt observert flytende i en elv.

Foto: Pressebilde

– Det er mest sannsynlig en steinkobbe. Vi vet at det er enkelte steinkobber som spesialiserer oppimot vassdrag og som spiser laks, sier Tore Haug som er faggruppeleder for sjøpattedyr ved Havforskningsinstituttet.

Sabbasen valgte å mate fuglene med laksen, dette mener Haug var unødvendig. Det er nemlig mulig å spise laksen, men man burde helst unngå de delene hvor laksen er blitt bitt.

– Rovdyret går som oftest etter de feiteste delene. Det ser vi også på dette bildet. Lever er blant annet snadder for et rovdyr som er ute etter feitest mulig mat, sier Haug.

Skjer ofte

Sabbasen forteller at dette ikke er første gang det skjer. Selv om laksen mest sannsynlig har lidd under angrepet, så blir han ikke å slutte å fiske i Tanamunningen.

– Dette skjer én gang i året, så dette har jeg opplevd opptil flere ganger tidligere, sier Sabbasen.

Tanamunningen

Selv om Sabbasen ikke blir påført direkte økonomiske tap ved slike hendelser, så går det inn på han. De gangene han opplever å få slik laks i garnet, så er han ikke den gladeste mannen, men selv de ivrigste fiskerne forstår at naturen går sin gang.

– Jeg ser flere ganger at kobben jakter ute i Tanamunningen, de må jo selvfølgelig også ha mat, sier Sabbasen.

  • Hør radiointervjuet på samisk rett under:

Korte nyheter

  • Gjenbegravning av Stor-Stina i Malå

    Christina Chatarina Larsdotter (1819-1854), med kallenavnet Stor-Stina, ble født i Malå i Nord-Sverige. Hun var verdens lengste samekvinne, og var stor kjendis i Europa.

    Etter sin død ble hun gravd opp av forskere, og sendt til Karolinska institutet i Sør-Sverige.

    170 år etter sin død ble hun i dag gjenbegravd på Malå kirkegård.

    For samene i Malå har det vært en lang kamp for å få gjennomføre gjenbegravningen av Larsdotter.

    – Det har vært en stor dag, det er vanskelig å sette ord på hva man føler nå, sier leder for Malå sameforening, Stefan Larsson til SVT Sápmi.

    Gjenbegraving av Stor-Stina.
    Foto: Josefine Holgersson / SVT
  • Utvider skogbrannfaren

    Meteorologisk institutt utvider sitt farevarsel for skogbrannfare i nord.

    Fra søndag er det gult farevarsel for skogbrannfare også i nordlige deler av Nordland og sør i Troms.

    – Vegetasjon kan lett antennes og store områder kan bli berørt, advarer meteorologene.

    Fra før er det gult farevarsel for skogbrannfare i indre strøk av Finnmark og deler av Nordland.

    Farevarslene gjelder inntil det kommer nedbør av betydning.

    I Møre og Romsdal, Trøndelag, Vestland og sør på Helgelandskysten er det for tiden oransje farevarsel for skogbrannfare. Her er det klar anbefaling om å ikke bruke ild.

    Det er samtidig gult farevarsel for skogbrannfare i Rogaland.

    Meteorologisk institutt
    Illustrasjon: Meteorologisk institutt
  • Jámii 170 jagi dassái – hávdáduvvui ođđasit odne

    Ubmisámi nisu, Christina Chatarina Larsdotter rohkki (1819-1854), guhte gohčoduvvui Stor-Stina, hávdáduvvui ođđasit odne Malláge/Malå girkogárdái Ruoŧas.

    Su gohčodedje Stor-Stina go son lei erenoamáš guhkes olmmoš, badjel guokte mehter guhkki.

    Maŋŋá go son jámii ledje dutkit roggan hávddi ja dolvon su rupmaša máttás.

    Malláge sámesearvvi / Malå Sameförening beales leat giitevačča go Larsdotter fas lea beassan iežas ruovttuguovllu hávdeeatnamii.

    – Dál leat olu ieš guđet ge lágan dovddut ja lea váttis daid sániiguin čilget, lohká sámesearvvi njunuš, Stefan Larsson SVT Sápmái.

    Stor-Stina birra lea maid Åarjelhsaemien Teatere ráhkadan čájálmasa.

    Gjenbegraving av Stor-Stina.
    Foto: Josefine Holgersson / SVT