Hopp til innhold

Se hva Arne Josvald fikk i garnet

På fisketuren i Tanamunningen fikk Arne Josvald Sabbasen en fæl overraskelse da han dro opp garnet.

En ihjelspist laks dratt opp ved Tana-munningen

OPPSPIST: Slik så laksen til Arne Josvald Sabbasen etter at han dro den opp av garnet natt til torsdag.

Foto: Hilde Sabbasen / Privat

Opp fra havets mørke dro Sabbasen en ihjel spist laks. Laksen var nærmest halvspist, kun hale- og hodepartiet var igjen.

Laksen har fått flerret av kjøtt rundt store deler opp mot hodet. Det er nærmest kun gjellene igjen på fremenden av fisken. Fra bildet kan det se ut som om rovdyret har tatt flere store jafs av laksen.

Ikke mange meterne bortenfor hadde også to smålaks fått smake på rovdyrets vrede. De var også ihjel spist, ifølge Sabbasen.

Dette er ikke de dagene hvor det er artigst å være på fisketur

Arne Josvald Sabbasen, fisker

Enig

Den ivrige fiskeren var kjapt ute på Facebook hvor han la ut et bilde av fangsten. Facebook-trådens mest hyppige kommentar var at det mest sannsynlig har vært en kobbe å ha tatt en smakebit av laksen. Dette er også forsker ved Havforskningsinstituttet enig i.

Terje Haug på forskningstokt ved Svalbard

OPPLEVD TIDLIGERE: Terje Haug (bildet) har også privat opplevd å ha sett en halvspist fisk, denne var derimot kun blitt observert flytende i en elv.

Foto: Pressebilde

– Det er mest sannsynlig en steinkobbe. Vi vet at det er enkelte steinkobber som spesialiserer oppimot vassdrag og som spiser laks, sier Tore Haug som er faggruppeleder for sjøpattedyr ved Havforskningsinstituttet.

Sabbasen valgte å mate fuglene med laksen, dette mener Haug var unødvendig. Det er nemlig mulig å spise laksen, men man burde helst unngå de delene hvor laksen er blitt bitt.

– Rovdyret går som oftest etter de feiteste delene. Det ser vi også på dette bildet. Lever er blant annet snadder for et rovdyr som er ute etter feitest mulig mat, sier Haug.

Skjer ofte

Sabbasen forteller at dette ikke er første gang det skjer. Selv om laksen mest sannsynlig har lidd under angrepet, så blir han ikke å slutte å fiske i Tanamunningen.

– Dette skjer én gang i året, så dette har jeg opplevd opptil flere ganger tidligere, sier Sabbasen.

Tanamunningen

Selv om Sabbasen ikke blir påført direkte økonomiske tap ved slike hendelser, så går det inn på han. De gangene han opplever å få slik laks i garnet, så er han ikke den gladeste mannen, men selv de ivrigste fiskerne forstår at naturen går sin gang.

– Jeg ser flere ganger at kobben jakter ute i Tanamunningen, de må jo selvfølgelig også ha mat, sier Sabbasen.

  • Hør radiointervjuet på samisk rett under:

Korte nyheter

  • UiT får 30 mill. til nytt forskningssenter

    Universitetet i Tromsø, UiT Norges arktiske universitet, har fått 30 millioner kroner fra Forskningsrådet til et nytt forskningssenter.

    Det skal fremme god livskvalitet og styrke trivsel, myndiggjøring og tilhørighet for utsatte barn og unge i nord, opplsyser UiT i en pressemelding.

    Senteret Arctic Research Centre for Children and Youth at Risk skal etableres og ledes av Institutt for barnevern og sosialt arbeid på HSL-fakultetet.

    – Vi skal forske på hva som kan øke utsatte barn og unges følelse av å bli verdsatt i hverdagen, forteller prosjektleder og professor Rita Sørly.

  • Gjenoppretter samisk forening etter 20 år

    Sámi Sosialbargiid Searvi / Samisk sosialarbeider forening ble opprettet i 1984 og i år har foreningen 40 års jubileum.

    I år har fire samiske sosialarbeidere tatt initiativ til å gjenopprette foreningen som har vært inaktiv i 20 år. Målet i år er å arrangere et jubileumsseminar og årsmøte i Alta 5. og 6. september, skriver foreningen i en pressemelding. De har fått tilskudd fra både Sametinget og Fellesorganisasjonen for sosialarbeidere.

    Leder og initiativtaker for interimsstyret, Roy-Arne Varsi, håper at Sámi Sosialbargiid Searvi kan bli et felles talerør for samiske sosialarbeidere, undervisere og forskere som arbeider med samiske- og urfolksrelatert tematikk.

    Roy-Arne Varsi
    Foto: Privat
  • Staate båantide 2,62 millijardh kråvnah faalehte.

    Les på norsk.

    Staate båantide aktem faalenassem vadteme 2,62 millijardh kråvnajgujmie laanteburrierååresjimmine.

    Daate maahta aktem baalhkalissiehtahkem vedtedh 70 000 kråvnine fïerhten jaepie, Laanteburrie- jïh beapmoedepartemeente pressebïevnesisnie tjaala .

    Departemente aaj tjaala faaleldahke sæjhta gåhkoem giehpiedidh jeatjah dåehkiej vööste 45 000 kråvnajgujmie .

    Båantah sov krïevenassem luhkie biejjiej juassah deellin , gusnie 3,9 millijardh kråvnah krïevin.

    Bonde harver jordet
    Foto: Ole Andreas Bø