Hopp til innhold

Ap-politiker snakker med døde

Fortalte om sin spesielle kontakt fra Sametingets talerstol. – Jeg tror på den kristne guden, men kan ikke velge bort samisk sjamanisme, sier Heidi Persdatter Greiner Haaker.

Heidi Persdatter Greiner Haaker

Heidi Persdatter Greiner Haaker representerer Arbeiderpartiet.

Foto: Arne Raanaas / NRK

Familien hennes vet hva hun holder på med, men mange ble overrasket da hun sist uke fortalte om samtaler med døde. Dette skjedde da Sametinget hadde kirkeseminar.

– Jeg fikk veldig mange gode tilbakemeldinger, men mange smilte overbærende og himlet med øynene. Noen ga beskjed om at slike ting prater man ikke om. Begrunnelsen var at man rett og slett ikke snakker om dette, forteller hun til NRK.

45-åringen representerer Arbeiderpartiet på Sametinget for Sør-Norge valgkrets.

– På seminaret snakket vi om kirkens posisjon i det samiske samfunnet. Sjamanens og noaidiens posisjon ble også nevnt. Jeg ga uttrykk for ønske mitt om å kunne forene det kirkelige og de gamle samiske tradisjonene slik at det ikke blir et enten eller, men både og, forteller hun.

Går i kirken og ber til Gud

Heidi Persdatter Greiner Haaker sier hun selv tilhører begge «verdner».

– Jeg går i kirken, ber mine bønner og tror på Gud. Samtidig tviholder på min gamle samiske tradisjon som jeg har hatt med meg helt fra barndommen. Jeg kan ikke velge bort en av delene.

Hun tror det er redselen for det ukjente som gjør at temaet ties av mange.

– Stemples som gal og dum

– Jeg tror det er viktig med åpenhet. Prinsesse Märtha Louise gjør en viktig jobb i så måte. Dessuten synes jeg det er bra at samisk media også forteller om dette. Dette er jo en sentral del i samisk historie. Mange frykter også for å bli stemplet som gal og dum hvis man snakker åpent om dette, sier sametingspolitikeren.

Slik beskriver hun kontakten:

– Når jeg har kontakt med døde personer, så er det ved en samtale i forbindelse at de nylig har dødd. Jeg forsøker å få dem til å slippe tak på livet dem har vært i, sier hun.

Poenget er å få den døde til å komme seg videre i den neste fasen, forklarer Greiner Haaker.

– Det kan hende at vedkommende ber om hjelp for å gjøre ferdig med noe vedkommende ikke rakk å gjøre.

Hun hevder at svært mange er i stand til å gjøre det samme som henne.

– Jeg ble veldig overrasket første gang dette skjedde; er det hode mitt som tuller, tenkte jeg. Men da jeg snakket med familien til vedkommende, fikk jeg bekreftet at det virkelig var noe som personen hadde snakket om før døden.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK