Hopp til innhold

Snakker med sine døde foreldre

Esther Utsi (60) sier hun gjør det prinsesse Märtha Louise mener er mulig. Nå takker tanakvinnen den modige prinsessen.

Esther Utsi

Ester Utsi synes det er flott at prinsesse Märta går foran.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Prinsesse Märtha Louise

Prinsesse Märtha Louise.

– Dette får mange til å begynne og tenke på disse tingene. Märtha Louise er en fantastisk hjelp for den tida vi har gått inn i, sier Utsi til NRK.

Selv om prinsessen tidligere i denne uka avviste at hun jobber med å få kontakt med døde mennesker , er ikke Esther Utsi i tvil om at nettopp dette er mulig. Hun er selv ofte i kontakt med både sin mor og far.

– Jeg tror på at det ikke finnes noen død. Kroppen dør jo, og blir lagt i grava, men det er ikke den jeg kommuniserer med. Det er med energien som følger oss til evig tid, jeg har kontakt med. Med pappa for eksempel kan jeg kommunisere med og få svar på dagligdagse ting, forteller hun.

– Vær varsom

Utsi er kjent som healer. Hun har også gitt gave til USAs president Barack Obama.

60-åringen betegner seg ikke som noe seremoniperson.

– Sjela eller energien kontakter jeg egentlig bare gjennom tankene, sier hun.

Biskop Per Oskar Kjølaas

Biskop Per Oskar Kjølaas i Nord Hågoland.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Biskop Per Oskar Kjølaas i Nord Hålogaland er klar over at det finnes mennesker med evner til å opprette slik kontakt, men han liker det ikke.

Folk med slike evner må være svært varsomme, og forvalte dette med stor varsomhet. Disse har et stort ansvar. Som biskop kan jeg ikke anbefale noen til å gjøre dette, og det er imot Guds ord. Bibelen advarer også mot dette. Det som er gjemt bort, er gjemt bort og er satt i Guds forvaring, sier Kjølaas til NRK.

– Normal kontakt

Esther Utsi mener det ikke er noen grunn til å være redd. Hun hevder at det er redselen for det ukjente som preger mange.

– Alt dette ligger i hvert menneske. Jeg tror at dem som har gått over på den andre siden, har mer kunnskap enn det vi har. Disse kan se det fra et høyere nivå, sier hun til NRK.

Aage Solbakk

Historiker Aage Solbakk.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Historiker Aage Solbakk sier dette var en sentral del av det samiske åndelivet. Noaidien eller sjaman var bindeleddet.

– Kontakten gikk via noaidien. Det var kun han som kommuniserte med en noaidi på den andre siden; en død slektning som også hadde vært noaidi. Blant annet skjedde dette hvis en person i siidaen eller bygda var svært syk. Slik kunne hjelpa hentes fra en død noaidi, forteller han.

I dag finnes det fortsatt mennesker som ifølge Solbakk har slike evner.

– Det snakkes imidlertid ikke høyt om det. Årsaken kan være påvirkningen fra det kristelige, og frykten for å bli latterliggjort, sier han.

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.