Hopp til innhold

– Ville ikke begraves under vann

De eldre i Masi, ba om å få gravlegges i Kautokeino i forkant av Alta-utbyggingen.

Kirkeverge Anders Gaup

Kirkeverge Anders A Gaup, forteller at de eldre var engstelig for sitt siste hvilested.

Foto: Johan Mathis Gaup

Tirsdag viste NRK Brennpunkt dokumentaren "Farlige fronter", en historie om spillet i kulissene bak Alta-aksjonen for 30 år siden.

Sentrale aktivister fra den gangen, mener Alta-aksjonen vil bli stående i historiebøkene som den største skampletten innen norsk politikk, og selve demningen som symbolet for denne urett.

Følelsene stakk dypere enn livet

Mázes vuordán guhká

Vannet skulle etter planen gå 2 meter over kirkespiret i den lille bygda Masi.

Foto: Piera Balto / NRK

At Alta-aksjonen vakte sterke følelser, er nok velkjent for alle og enhver. Forslaget om utbyggingen ble lansert i 1968, og da var planen å legge hele bygda Masi under vann. Kirkeprotokollene i Kautokeino forteller sin historie om Alta-utbyggingen, og den historien bunner i følelser som stikker dypere enn livet.

Kirkens protokoller viser at det i perioden 1965- 1975 ble begravd 20 mennesker fra den lille bygda Masi, på kirkegården i Kautokeino. Det til tross for at bygda Masi har egen kirkegård. Kirkeverge Anders A Gaup i Kautokeino forteller:

– Ja det viser kirkeprotokollene. Og mange eldre ønsket også i årene etter 1975 å begraves i Kautokeino. Eldre mennesker fra Masi kom til meg og fortalte at de ønsker å bli gravlagt i Kautokeino, fordi de ikke ville bli liggende under vann, forteller Anders A Gaup.

Regjeringens løfter holdt ikke

Selv om konsesjonssøknaden som ble fremlagt i 1974 var sterkt redusert, og bygda Masi likevel skulle få overleve, var de eldre fortsatt engstelige:

– De eldre var fortsatt engstelige. De ønsket ikke lenger å begraves i Masi, til tross for at regjeringen hadde lovet at bygda ikke skulle legges under vann. De ønsket ikke å bli liggende under vann, forteller kirkeverge Anders A Gaup til NRK Sámi Radio.

Hør saken på samisk her:

Korte nyheter

  • Låhkoe svaalijste læssanamme

    Loga sámegillii.
    Les på norsk.

    2000-taalen aalkove lin barre 50 svaalh aajmene, noerhtelaantine.

    Dan åvteste Nöörje, Sveerje jïh Soeme ektiedimmiebarkoem eelkin, låhkoe svaalijste læssanidh.

    Jaepie 2017 medtie ij naan svaalh aajmene lin, Várnjarggasne. Gaskesne jaepie 2018 jïh 2020 dah raakte 60 svaalen tjovkh luejhteme. Dah gellie bårredimmiesijjieh ovmessie sijjine bïejeme, jïh riepieh huvviestamme.

    – Joekoen, joekoen hijven jåhteme. , Låhkoe svaalijste læssanamme, Christer Michaelsen, seniorraeriestæjja Statens naturoppsynesne jeahta.

    Jaepie 2023 Várnjarggasne vïehtieh 93 svaalen tjovhkh reakasovveme.

    Reektehts laantijste vuesehte låhkoe svaalijste daelie 564 sjïdteme. EU aaj aadtjegh 2,5 millijovnh euro prosjektese dåårje, goh edtjieh nuhtjedh svaalh stilledh, jïh riepieh huvviestidh.

    Jïs idtjimh råajvarimmieh aalkeme, im vïenhth svaalh Várnjarggasne aajmene orreme, Michaelsen jeahta. Menh ij daejrieh man guhkie edtjieh råajvarimmigujmie jåerhkedh. Dah håhkesjieh svaalh maehtieh oktegh bïerkenidh.

    Dïhte aaj aalmetjh hollerde, svaalh jïjtje gaavnedh jïh stilledh.

  • Guolásteaddjit giddejit hámmaniid Finnmárkkus

    Finnmárkkus leat olu guolásteaddjit geat eai leat duhtavaččat guolleeriiguin riddoguolásteaddjit leat ožžon danne sii otne giddejit Hámmerfeasta, Honnesvági ja Várggáid hámmaniid. Sii oaivvildit, ahte ráđđehus lea sin fillen go ledje lohpidan viiddidit guolleeriid. Dál lea sii oidnet ahte áhpebivdofatnasat dat oččot daid guolleeriid.

    Kystopprøret foran Stortinget
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen