Hopp til innhold

Alltid redde for å gå tur

Hundeeier er redd for å gå tur med hunden sin på grunn av de mange løshundene – nå etterlyser hun hundefanger.

Løshund

Løshund i Kautokeino.

Foto: Øst-Finnmark politi

– Det er veldig trist for oss hundeeiere at det er så mange løshunder her i bygda. Vi er alltid redde når vi går tur med hunden, vi frykter at løshunder skal angripe våre hunder og oss mennesker også. Folk tør heller ikke å gå til jobben, fordi de er redde for løshunder. Så da må de bruke bil, sier Lina Førster.

Førster mener at hele kommunen må samarbeide for å få bort løshund-problemet.

– En person kan ikke gjøre noe, men hvis hele befolkningen jobber sammen, da er det mulig å løse dette problemet. Men da må også kommunen, mattilsynet og politiet hjelpe til. Det skulle ha vært en hundefanger i bygda, slik det var før, sier hun.

Ansetter ikke hundefanger

Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, sier at kommunen ikke vil ansette en hundefanger, og mener at det politiets ansvar å fange løshunder.

Klemet Erland Hætta

Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, sier at de ikke vil ansette en hundefanger.

Foto: Roger Manndal

– Kommunen har ikke tenkt å ansette noen i den stillingen, fordi det har skjedd en endring i hvem som er ansvarlig for å fange løshunder. Det er politiet som må jobbe med løshundutfordringen i bygda, sier han.

Men lensmannen i Kautokeino, Klemet Klemetsen, mener at problemet ligger i kulturen. Og sier derfor at det er hundeeiernes ansvar å prioritere dette. Hætta mener at hundeeiere selv må ta vare på hundene sine.

– Hvis hundeeier har fast hunden sin, slik som man skal gjøre, så hadde det ikke vært løshund-problem i Kautokeino. Det letteste og billigste for alle er hvis hundeeier selv tar vare på hunden sin og ikke lar den springe løs i bygda. Dette er en utfordring til hundeeiere så de kontrollerer hundene sine, sier Klemet Erland Hætta.

Problem for alle i bygda

Lina Førster mener at det er dumt at kommunen ikke kan hjelpe til.

– Løshunder i bygda er et problem for alle som bor i Kautokeino. Politiet sier at befolkningen skal hente bur for å fange løshunder og deretter ringe til politiet, det syns jeg ingenting om. Å fange løshunder er ikke befolkningens oppgave, sier hun.

Du har planlagt å arrangere folkemøte om dette problemet, hva slags forventninger har du til møtet?

– Jeg vil fortelle hva befolkningen mener om løshund-problemet. Vi må prøve å få til en dialog om dette med kommunen, politiet og mattilsynet. Da kan vi sammen løse problemet. For det er jo også snakk om helsen til hundene, hvert år så dukker det opp hundesykdommer. Og løshundene får disse sykdommene, og slik smitter de andre hunder som er i bånd. Problemet er ikke bare at folk i bygda er redde for løshundene, men at det også oppstår hundesykdommer, sier Lina Førster til slutt.

Korte nyheter

  • Lea ráhkadan dihtorspealu ubmisámegillii

    Les på norsk.

    Dihtorspeallu ubmisámegillii lea gieskat almmuhuvvon Ruoŧas. Spealu namma lea «Geävrrie».

    Hástalussan sutnje guhte speallá spealu, lea ahte sámi rumbu lea gártan muhtun dávvirvuorkái Frankriikkas.

    Sara Ajnnak ja Anna Nutti Wiandt dat leaba čállán dihtorspealu muitalusa.

    – Dákkár speallu ii gávdnon dalle go ledjen nuorra ja háliidin oahppat sámegiela. Nu ahte dát dál gávdno lea juo stuorra vuoitun mu mielas, dovddaha Sara Ajnnak SVT:ii.

    Ubmisámegiella lea ON giella- ja kulturorganisašuvnna Unesco áitojuvvon gielaid listtus. Sámit sihke Norggas ja Ruoŧas áŋgiruššet garrasit vai giella seillošii.

    Loga maid Markus birra, guhte sávvá ahte su mánná oahpašii ubmisámegiela, vaikko son ieš ii dan beassan oahppat (julevsámegillii.).

    Sara Ajnnak i studio sapmi
    Foto: Tanja Norbye/NRK
  • Dataspill på umesamisk er lansert

    «Geävrrie» er navnet på dataspillet på umesamisk som nylig er lansert i Sverige. Spillet handler om at en samisk tromme har havnet på et museum i Frankrike.

    Sara Ajnnak og Anna Nutti Wiandt er manusforfattere til dette dataspillet.

    – Slike spill fantes ikke da jeg var ung og ville lære meg samisk, så bare at det nå eksisterer er en seier i seg selv, sier manusforfatter Sara Ajnnak til SVT Sápmi.

    Umesamisk står på Unescos liste over verdens mest truede språk. Umesamer både på norsk og svensk side av Sápmi jobber iherdig for å ta tilbake språket.

  • Dutkan Mørerittus: UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas

    Molde allaskuvlla dutkanprošeavttas boahtá ovdan, ahte UV-čuovga sáhttá lasihit D-vitamiinna biebmoluosas. Nu dieđiha dutkanneahttaaviisa Forskning.no (dárogillii).

    Biebmoluosas lea dán áigge unnit D-vitamiidna go ovdal. Mearradutkaninstituhta dutkit navdet diesa leat sivvan dat ahte fuođđaris, mainna luosaid bibmet, leat unnit mearraávdnasat ja danne maiddái unnit omega-3 buoidesivrra.

    Diet dutkanprošeakta Moldes, mii lea gávpot Møre- ja Romsdal fylkkas oarje-mátta Norggas, čađahuvvui UVB-čuovggain mii lei biddjon bajábeallai daid biebmanrusttegiid gos biebmoluossaveajehat vuojadit.

    Dán čuovgga vuođul D-vitamiidna lassánii viđa geardde eanet, go dain biebmoluosain, main ii lean seamma čuovga.