Hopp til innhold

Alltid redde for å gå tur

Hundeeier er redd for å gå tur med hunden sin på grunn av de mange løshundene – nå etterlyser hun hundefanger.

Løshund

Løshund i Kautokeino.

Foto: Øst-Finnmark politi

– Det er veldig trist for oss hundeeiere at det er så mange løshunder her i bygda. Vi er alltid redde når vi går tur med hunden, vi frykter at løshunder skal angripe våre hunder og oss mennesker også. Folk tør heller ikke å gå til jobben, fordi de er redde for løshunder. Så da må de bruke bil, sier Lina Førster.

Førster mener at hele kommunen må samarbeide for å få bort løshund-problemet.

– En person kan ikke gjøre noe, men hvis hele befolkningen jobber sammen, da er det mulig å løse dette problemet. Men da må også kommunen, mattilsynet og politiet hjelpe til. Det skulle ha vært en hundefanger i bygda, slik det var før, sier hun.

Ansetter ikke hundefanger

Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, sier at kommunen ikke vil ansette en hundefanger, og mener at det politiets ansvar å fange løshunder.

Klemet Erland Hætta

Ordfører i Kautokeino, Klemet Erland Hætta, sier at de ikke vil ansette en hundefanger.

Foto: Roger Manndal

– Kommunen har ikke tenkt å ansette noen i den stillingen, fordi det har skjedd en endring i hvem som er ansvarlig for å fange løshunder. Det er politiet som må jobbe med løshundutfordringen i bygda, sier han.

Men lensmannen i Kautokeino, Klemet Klemetsen, mener at problemet ligger i kulturen. Og sier derfor at det er hundeeiernes ansvar å prioritere dette. Hætta mener at hundeeiere selv må ta vare på hundene sine.

– Hvis hundeeier har fast hunden sin, slik som man skal gjøre, så hadde det ikke vært løshund-problem i Kautokeino. Det letteste og billigste for alle er hvis hundeeier selv tar vare på hunden sin og ikke lar den springe løs i bygda. Dette er en utfordring til hundeeiere så de kontrollerer hundene sine, sier Klemet Erland Hætta.

Problem for alle i bygda

Lina Førster mener at det er dumt at kommunen ikke kan hjelpe til.

– Løshunder i bygda er et problem for alle som bor i Kautokeino. Politiet sier at befolkningen skal hente bur for å fange løshunder og deretter ringe til politiet, det syns jeg ingenting om. Å fange løshunder er ikke befolkningens oppgave, sier hun.

Du har planlagt å arrangere folkemøte om dette problemet, hva slags forventninger har du til møtet?

– Jeg vil fortelle hva befolkningen mener om løshund-problemet. Vi må prøve å få til en dialog om dette med kommunen, politiet og mattilsynet. Da kan vi sammen løse problemet. For det er jo også snakk om helsen til hundene, hvert år så dukker det opp hundesykdommer. Og løshundene får disse sykdommene, og slik smitter de andre hunder som er i bånd. Problemet er ikke bare at folk i bygda er redde for løshundene, men at det også oppstår hundesykdommer, sier Lina Førster til slutt.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK