Hopp til innhold

Løshunder i bygda er blitt et stort problem

I Kautokeino har løshunder blitt et stort problem. Disse løshundene har ikke eierne tjoret fast. Marianne Mikkelsen sier at hun først nå etter at hun har kjøpt seg hund, ser hvor stort problem dette er.

Løshunder i boligfelt

Løshunder i bygda har blitt et stort problem i Kautokeino.

Foto: Roger Manndal / NRK Sápmi

– Det er først nå etter at jeg har skaffet min egen hund, at jeg skjønner problemet med sykdommer og løshunder. De har alltid vært her i bygda. De er ekstra plagsomme nå når man skal gå tur, fordi det er jo en hel flokk. Man går jo turer med naboene sine hunder, sier Mikkelsen.

Marianne Mikkelsen sier at hun ikke tør slippe guttungen sin alene ut med hunden, for hun er redd at løshunder skal angripe dem.

Marianne Mikkelsen og sønnen Isak

Marianne Mikkelsen tør ikke slippe sønnen Isak ut alene, fordi hun frykter at løshunder skal angripe han.

Foto: Roger Manndal / NRK Sápmi

– Jeg tør ikke å slippe han ut, det gjør jeg ikke. Man sender ikke småbarn ut med dyr, og det på grunn av at hvis man møter en løshund, så kan løshunden angripe han, forteller hun.

Politiets ansvar

Leder i dyrevernnemnda i Vest-Finnmark, Isak Th. Triumf, sier at løshunder er et stort problem i Kautokeino.

Isak Th. Triumf

Isak Th. Tiumf sier at løshunder er et stort problem.

Foto: Roger Manndal / NRK Sápmi

– Hver dag så kommer folk og spør meg om vi kan gjøre noe med dette. De spør om vi kan sette løshundene fast, men det er ikke vår jobb. Vi vet at det er politiets arbeid å fange løshunder, sier han.

Situasjonen vært slik i mange år

Men lensmannen i Kautokeino, Klemet Klemetsen, mener at problemet ligger i kulturen.

Klemet Klemetsen

Lensmannen i Kautokeino, Klemet Klemetsen, sier at det er hundeeiernes ansvar å ta vare på hundene.

Foto: Roger Manndal / NRK Sápmi

– Situasjonen har vært slik i flere år. Og det stod at reindriftshunder skal være løse, for hvis de ikke løper løs, så kan de bli ødelagt og da er de ikke lenger reindriftshund. Og hvis dette stemmer, da tolker jeg det at det bare er reindriftshunder som løper rundt løs. Og det er hundeeierne som skal ta vare på hundene sine, sier han.

– Jeg mener at dette bør hundeeierne prioritere, og ikke politiet, sier han til slutt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK