Hopp til innhold

Vil ha slutt på løshund-problemet

Det har lenge vært en kjent sak at det er mange løshunder som vandrer rundt i Kautokeino. Foreløpig har ingen tiltak gjort særlig nytte, men nå ønsker folk å få ordnet opp i dette en gang for alle.

Gjeterhund

At det vandrer mye løshunder rundt i Kautokeino er en kjent sak. Folk i bygda er lei av det, og noen er bekymret for helsen til sine egne hunder på grunn av løshundene som farer rundt.

Foto: NRK

På Facebook vises det et stort engasjement angående denne saken, og mange irriterer seg over løshundene. De markerer rundt omkring, skremmer folk når de er ute og går, det har hendt at rein har blitt angrepet, og de kan spre sykdommer til andre hunder.

"Er mye sykdommer som går nu, som er svært smittsomme. Vi som har hunden fast og faktisk bryr oss om de, synes det er svært synd de skal være utsatt!"

Marianne Mikkelsen Triumf

I "debatten" på Facebook skriver noen at de er bekymret for sine egne hunder selv om de er i hundegård, siden de ikke vet om hunden deres får være i fred når de selv er borte hjemmefra. Ifølge enkelte skal det også være påvist den svært smittsomme sykdommen "Kennelhoste" blandt hundene i Kautokeino.

Et forslag som kommer frem er å få til et møte for å finne ut hva som kan gjøres, hvor de kan invitere blandt annet Mattilsynet, politiet, politikere og veterinærer.

Løshunder gjør folk engstelige

Ut ifra en spørreundersøkelse i Kautokeino sentrum, var 3 av 7 som ble spurt engstelige for løshundene hvis de treffer på dem. Men samtlige var for at hunder ikke skal løpe fritt i bygda, og ønsket at dette problemet skal ordnes opp i en gang for alle.

– Hundeeieren selv kan så klart oppleve at hunden deres er snill, men likevel kan den være skeptisk mot fremmede. Et fremmed menneske som tilfeldig kommer brått på uten at det er med vilje, kan gjøre at hunden likevel føler seg truet. En truet hund kan gå til angrep, og spesielt for barn og eldre folk er dette farlig, sa en mann som ønsket å være anonym.

NRK Sápmi lyktes ikke med å få tak i Mattilsynet og veterinær for komentarer i denne saken.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK