Hopp til innhold

– Vi ser heller framover

De "stores" ledere tar imot mandatberegningen som viser at NSR ville blitt det største partiet på Sametinget, med stor ro.

Willy Ørnebakk (f.v.), Aili Keskitalo og Egil Olli.

Aps gruppeleder Willy Ørnebakk i samtale med NSRs gruppeleder Aili Keskitalo og president Egil Olli.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg er svært glad hvis vi blir den største grupperingen. Dette er imidlertid 2005-tall, og vi skal tenke framover og fokusere på det kommende valgarbeidet, sier NSRs gruppeleder, Aili Keskitalo til nrk.no/sami.

Willy Ørnebakk er Aps gruppeleder på Sametinget. Han blir ikke bekymret over å høre at NSR ville blitt den største gruppen med 16 mandater.

– Tvert imot. Det er slik at dette er gammelt nytt. Vi konsentrerer oss om neste valg, og da skal vi gjøre vårt til at de gamle valgresultatene blir helt uvesentlige, sier han.

Ap ville fått inn 15 mandater.

Norske Samers Riksforbund starter sitt landsmøte i Kautokeino fredag. Mye av møtet er viet til nettopp neste års sametingsvalg.

– Ikke vanskeligere for "de små"

NRK Sámi Radio har slått sammen stemmetallene fra valgkretsene som danner grunnlaget for det sittende Sametinget. Disse tallene er brukt som grunnlag i beregningen av mandatfordelingen i de nye valgkretsene . Beregningen er gjort av professor Bjørn Erik Rasch ved Universitetet i Oslo.

Begregningen gir en viss pekepinn på hvordan sammensettingen av Sametinget kan bli etter 2009-valget når valgresultatet fra 2005 legges til grunn.

Da Sametinget behandlet og vedtok den nye valgordningen, ble det reist kritikk fra de små grupperingene mot ordningen. Disse hevdet at det ville bli adskillig vanskeligere å komme inn på Sametinget.

– Beregningen viser at det vil være like enkelt for små grupperinger å slippe inn på Sametinget også etter den nye valgordningen. Derfor stemmer ikke kritikken som ble framsatt. Ordningen er ingen favorisering av de store partiene, sier Keskitalo.

Beregningen som professor Bjørn Erik Rasch har gjort for NRK Sámi Radio, viser at seks partier og lister ville kommet inn med et mandat hver. Senterpartiet ville fått to mandater.

Aps gruppeleder sier dette stemmer godt overens med beregningene partiet selv har gjort med bakgrunn i stemmetallene fra 2005.

– Uansett hvilke valgkretsmodeller vi la til grunn, viste at det ikke ble vanskeligere for små grupperinger å komme inn, sier Ørnebakk.

– Ville vært beklagelig

En av smålistene som ville ha falt ut av Sametinget med den nye ordningen, er Fastboendes liste i Kautokeino. Kautokeino er nå egen valgkrets, mens i den nye ordningen blir kretsen slått sammen med Karasjok og Porsanger.

Sametingsrepresentanter

Samefolkets Parti her representert ved Terje Tretnes (t.v.) ville ha fått plass på Sametinget. Samme ville lista Samer bosatt i sør, her med Johan Mikkel Sara (t.h.) gjort. Isak Mathis O. Hætta hadde imidlertid havnet utenfor.

– Det ville vært beklagelig dersom vi ikke kommer inn, sier Isak Mathis O. Hætta.

Han har representert Fastboendes liste (Dáloniid listu) siden 1997. Begregningene tar imidlertid ikke motet fra Hætta.

– Det er behov for en liste som fremmer de fastboendes interesser. Nå må vi bidra til at folk i både Karasjok og Porsanger får en liste. Slik vil vi kunne få flere stemmer. Dette gir motivasjon til å jobbe hardere og i fellesskap med de fastboende i de andre kommunene i kretsen, sier Hætta.

Høyre: – Gledelig

Kåre Breivik

Kåre Breivik.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Høyre var representert med Tormod Bartholdsen fra Hammerfest i perioden 2001-2005. Beregningene viser at partiet kunne ha kommet inn på Sametinget.

– Gledelig, kommenterer Kåre Breivik som er ansatt som sekretær av Høyres samepolitiske utvalg.

– Da er vi på rett vei. Vi har samlet inn 200 underskrifter til Sametinget som er kravet for å kunne stille liste. Målet er å stille lister i alle sju valgkretsene, og få inn minst tre mandater. Nå har vi også orientert Høyres landsstyre om arbeidet i samepolitisk utvalg, og tilbakemeldingene fra moderpartiet var gode, forteller Breivik.

Korte nyheter

  • Nubbi guovža bahččon Finnmárkkus

    Les på norsk.

    Gaskavahko eahkeda bahčui nubbi guovža Finnmárkkus. Eanat lei árabut beaivet mannan ealu sisa Ruovdevuonbađas Mátta-Várjjagis, guottetáiggis. Boazodoallit vigge gevret guovžža eret, muhto das ii lean ávki.

    – Sii nagodedje gevret guovžža 10 km eret ealus, muhto guovža jorgalii ja manai fas ealu sisa, lohká Stáhta luonddubearráigeahčču boraspireossodaga seniorráđđeaddi, Pär Nilsen NRK:i.

    Nilsen dadjá boazoeaiggát ja Stáhta luonddubearráigeahčus lei gulahallan Birasdirektoráhtan beaivvi miel.

    Go guovža jorggihii ealu guvlui fas, de ožžo báhčinlobi.

    – Ohcan manai njálmmálaččat, ja báhčinlohpi addui čálalaččat, dadjá Nilsen.

    Dá lea nubbi guovža mii Finnmárkkus bahčču dán vahko. Gaskavahko iđida bahččui guovža Porsáŋggus.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Nok en bjørn skutt i Finnmark

    Onsdag kveld ble ytterligere en bjørn skutt i Finnmark. En hannbjørn hadde tidligere på dagen gått inn i en reinflokk i Jarfjord i Sør-Varanger. Bjørnen ble forsøkt jaget bort av reindriverne, men forsøket var nytteløst.

    – De prøvde å jage bjørnen bort på en distanse på ti kilometer. Men bjørnen snudde, og gikk på nytt inn i reinflokken, sier seniorrådgiver i rovviltseksjonen til Statens naturoppsyn, Pär Nilsen, til NRK.

    Det var kalving i reinflokken. Nilsen sier reineier og Statens naturoppsyn hadde dialog med Miljødirektoratet igjennom dagen.

    Det var da bjørnen på nytt gikk inn i reinflokken at Miljødirektoratet ga fellingstillatelse for bjørnen.

    – Søknaden ble gitt muntlig, mens fellingstillatelsen ble gitt skriftlig, sier Nilsen.

    Dette var den andre bjørnen som ble felt i Finnmark denne uka. Onsdag morgen ble en bjørn skutt i Porsanger.

    Onsdag morgen ble en bjørn felt i Porsanger i Finnmark. Den ble skutt etter at Miljødirektøratet innvilget fellingstillatese etter en søknad fra flere reinbeitedistrikt og beitelag.

    Bjørn skutt i Jarfjord i Sør-Varanger 8. mai 2024.
    Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet
  • Kvalifiserte seg til UKMs landsfestival med duodjeutstilling

    Loga sámegillii.

    Anna Kalvåg og Isak Øvrevoll har kvalifisert seg til å delta på UKMs landsfestival med hver sin duodjeutstilling.

    Det skriver Hamarøy kulturskole på sine sider. I alt fire elever fra Hamarøy kulturskole har kvalifisert seg til landsfestivalen.

    Ingebjørg Jakobsen ja Julia Paulsen kvalifiserte seg til Bodø med sin egneskrevne låt «Glømte ting».

    – Vi gratulerer stort, og er veldig stolt av dere, skriver kulturskolen.

    Landsfestivalen arrangeres i Bodø 21.-25. juni, og hele 500 ungdommer har alle gått videre fra sine fylkesfestivaler og møtes i Bodø i juni.

    UKM fylkesmønstring, Isak Øvrevoll, Anna Kalvåg
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK