Hopp til innhold

NSR ville blitt størst

Partiet ville fått 16 av 39 mandater i det nye Sametinget. Ap ville fått 15. Høyre hadde igjen kapret et mandat.

Mandatfordelingen
Foto: Grafikk:NRK Sámi Radio

NRK Sámi Radio har bedt professor Bjørn Erik Rasch ved Universitetet i Oslo regne ut mandatfordelingen.

Rasch er en av landets fremste eksperter på valgsystemer. Han var et av medlemmene i utvalget (Selle-utvakget) som utredet ny valgordningen for Sametinget.

En pekepinn

Valgresultatene fra 2005 er lagt til grunn. Da var det 13 valgkretser i Norge, og samtlige kretser hadde tre mandater.

Ved det kommende sametingsvalget er det sju valgkretser, og mandatfordelingen avgjøres etter hvor mange personer hver krets har i valgmanntallet.

Vi har slått sammen tallene fra de "gamle" kretsene og lagt disse inn i de nye valgkretsene.

Utregningen gir ikke et helt korrekt bilde av mandatfordelingen, men en viss pekepinn. En helt korrekt fordeling av mandatene ville krevd valgresultater på kommunenivå.

Måtte fått hjelp av de "små"

Norske Samers Riksforbund ville fått 16 representanter. Ap 15 representanter. For å få flertall måtte begge partiene ha fått støtte av småpartiene.

Senterpartiet ville fått inn to representanter. Også Høyre ville fått inn et mandat.

Samefolkets Parti, Flyttsamelista, Finnmarkslista, Åarjel læstoe og Samer bosatt i sør ville alle fått et mandat hver.

Vinner og taper mandater

Fagutvalget som laget forslaget til ny valgordning, har i rapporten vist til eksempler fra noen av de nye valgkretsene.

Om den nye valgkrets 1 - Østre valgkrets - som hovedsaklig består av Tana og Varanger valgkretser, skriver utvalget blant annet:

– Disse kretsene har i dag seks mandater samlet, og i 2005 gikk fire plasser til DNA og to plasser til NSR/SáB. Dersom en innenfor et nytt system fordelte seks mandater med utgangspunkt i de samlede stemmetallene, ville DNA og NSR/SáB få tre plasser hver. I dette tilfellet ville altså Ap tape et mandat, men resultatet kan sies å gjenspeile stemmegivningen i området på en bedre måte enn i dag.

Ut av tinget

Isak Mathis O Hætta

Isak Mathis O. Hætta fra Fastboendes liste ville ikke fått plass i Sametinget.

Foto: Piera Balto / NRK

I dag utgjør Kautokeino kommune og Karasjok kommune egne valgkretser. I den nye ordningen er kommunene slått sammen, og i tillegg er Porsanger kommune som også utgjør en egen krets innlemmet i valgkrets 2 - Ávjovári valgkrets.

– De tre kretsene har ni mandater til sammen i dag om vi ser bort fra to utjevningsmandater. La oss si at det fortsatt er ni mandater som fordeles, men da ut fra samlede stemmetall. I så fall vinner NSR et mandat fra Dáloniid Lista (Fastboendes liste) som ender opp uten representasjon sammenlignet med dagens situasjon, skriver fagutvalget i rapporten.

Valgkrets 5 - Vesthavet valgkrets vil hovedsaklig bestå av kretsene Sør-Troms, Nordre Nordland og Midtre Nordland.

– I dag har NSR seks mandater og DNA tre mandater. Innenfor den nye enheten med bare fem plasser til fordeling, ville NSR fått tre plasser og DNA to plasser. I dette tilfellet er det altså NSR som går på det kraftigste tapet, heter det i rapporten.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.