I 1980 dekket Jan Ditlev Hansen Altaaksjonen som journalist og bodde på hotell i Alta i tre måneder.
Han var del av en gruppe norske og internasjonale pressefolk som fulgte den mest dramatiske sivile ulydighetsaksjonen i Norge noensinne.
Hvis ikke samene hadde vært en berørt part ville oppmerksomheten om vannkraftutbygging i Alta-Kautokeinovassdraget blitt vesentlig mindre, tror Hansen.
– Jeg tror nok at det var dette med urfolket, samene som gruppe, og at deres interesser sto på spill, som ble blåst opp i internasjonale medier, sier Hansen til NRK Sámi Radio.
Uinteressert i kraft
Jan Ditlev Hansen tror saken forvørig kke var like interessant.
– Andre sider ved konflikten, som det norske kraftbehovet, fenget ikke noe særlig. Her var det den samiske befolkninga og reindriftsnæringa og deres framtid som var katalysatoren for at Altaaksjonen ble en mediesak i utlandet.
Hansen beskriver livet med journalistene, som satt i baren på på hotellet og ventet på at noe skulle skje, som spesielt. I løpet av de hektiske dagene ble det stadig plantet rykter om at noe var på gang i Stilla. Ofte forekom det at pressefolkene nærmest kastet ølet fra seg:
– Nå skjer det! Og hele pressekorpset rykket ut, forteller Hansen.
Et vannskille
Senere skrev Jan Ditlev Hansen sammen med Kjell Philstrøm boken «Stormen om Stilla». Han mener aksjonen representerte noe nytt innen samfunnsengasjementet i Norge.
– Aksjonene og oppmerksomheten rundt det har gitt mye til miljøsaken og senere tilfeller hvor man har satt miljøet på dagsorden på en mye mer alvorlig måte. Ikke minst også hva dette gjorde for å sette samiske organisasjoner og rettigheter og hele den samiske debatten på kartet. Altasaken var et vannskille.
Nei-sympati
Som journalist hadde ikke Hansen rede på hva utbyggingsmotstanderne til enhver tid hadde på på gang. Det var en heftig drakamp mellom ja og nei-siden.
– De hadde en agenda og jeg kunne ikke stole på enkilder i miljøet, så der var jeg forsiktig.
Han vedgår likevel at det kunne være vanskelig å være objektiv.
– Jeg tror mange av journalistene, også i NRK, hadde et godt nettverk på motstandssida og kanskje også hadde vi mye av vår sympati der, selv om vi prøvde å ikke la den komme til uttrykk.
Gikk i baret
Han gikk selv i baret på Dagsnytt da han skulle omtale et stort fakkeltog i regi av Norske Samers Riksforbund som hadde vært arrangert i Alta kvelden før. De politiske aktivistene fra utbyggersiden kom på døra med en gang etterpå.
– Jeg mente egentlig å si at det hadde vært stor oppslutning, men kom i skade for å si at det var en vellykket demonstrasjon.
