– Når jeg har sittet i timesvis og forsøkt og få kontakt med en stasjon, og endelig lyktes – det gir den samme magefølelsen som å sitte på elgjakt og høre elgen komme gjennom skogen. Da kjenner du at det kribler i magen.
Olav Skår er radioamatør.
Ifølge Post- og teletilsynet, er han én av rundt 6100 radioamatører i landet (ekstern lenke).
NRK er på besøk hos Olav for å finne ut av fascinasjonen for denne hobbyen. Radioamatørutstyret er rigget til på loftet i huset sitt, i Tana i Øst-Finnmark.
– Du vet aldri hvem som svarer når du kaller opp, sier en entusiastisk Olav Skår.
(Artikkelen fortsetter undet bildet)
For at radioutstyret skal fungere, må den 18-meters høye radioantenna som står bak huset, inspiseres i ny og ne. Den koster for øvrig 24.000,- som ny.
Foto: Tor-Emil Schanche / NRK– Hva er poenget med å ringe Australia?
– Facebook er jeg ikke på i det hele tatt, det er ikke min greie. Det har jeg faktisk ikke peiling på heller, sier Olav.
– Man kan jo selfølgelig ta opp telefonen og ringe noen i Australia, men det gir jo ingen spenning!
Radioamatører slår gjerne av en prat med folk fra hele verden. Men for mange består radioamatørhobbyen av en innbyrdes konkurranse om å få kontakt med flest mulig land. For Olav Skår, er det dette som gjelder.
Han har hatt kontakt med 330 av totalt 340 mulige radioland.
– Men de ti gjenstående er vanskelige. Nord-Korea for eksempel. Der er det radioforbud, så Nord-Korea er veldig attraktiv for alle radioamatører å få kontakt med, sier Skår.
Olav Skår fikk en kamerat til hjelp til å montere den 18-meters høye radioantenna. Dette brukte de tre dager på, og antenna måtte fraktes til Finnmark helt fra Sør-Norge.
Foto: Tor-Emil Schanche / NRK– Tjener ikke akkurat penger på dette
Olavs kallenavn er «LA9FVA». For den gjengse i gata, sier dette antagelig ingenting. Men dette har blant annet med land- og stedskoder å gjøre, innenfor radiofagspråket.
– Er det noe penger å tjene på dette her?
– Nei, det er det så visst ikke. Det er nok kun utlegg. Men hobbyer skal koste penger, svarer Olav Skår.
– Men hva gjør man ikke for en hobby.
Har Olav jukset?
Selv om telefon i seg selv ikke gir noe spenning for Olav, innrømmer han at han én gang tok telefonen til hjelp.
Han hadde slitt med å få kontakt med en stillehavsøy han manglet i konkurransen om å samle på radioland.
Men jukset Olav da? Du kan jo høre Olav forklare, og bedømme selv:
Én gang slet Olav Skår med å få kontakt med en radioamatør på en stillehavsøy. Da gjorde han noe lurt, men var det juks?
Kan berge liv
Flere norske radioamatører har over tid uttrykt sin misnøye med å ikke bli kontaktet i nød- eller redningsaksjoner.
Mange radioamatører er i besittelse av utstyr og kunnskap til å bistå i slike situasjoner.
– Der er en del grupper rundt omkring i Norge som har hatt en del samarbeid angående beredskap, blant annet med politi og nødetater. Men jeg mener det offentlige burde bruke oss i mye større grad, sier Olav Skår.
- Les også: Radioamatører blir en del av beredskapen
– En stor takk til Marve Fleksnes!
En gang i tiden ble radioamatørhobbyen godt kjent i Norge, som følge av en episode av den populære situasjonskomedien «Fleksnes» med Rolf Wesenlund.
I episoden hadde Fleksnes kallenavnet «LA8PV» som radioamatør.
– Jeg synes det var en veldig god episode. Hvis jeg skal forklare folk som ikke har peiling på hva det er jeg driver med, så sier jeg bare «LA8PV». Da skjønner 99 prosent hva det er jeg driver med, humrer Olav.
– En stor takk til Marve Fleksnes!
Assosieres gjerne med Fleksnes
– Det var faktisk en person som hadde Fleksnes sitt kallesignal, men han har byttet nå. Han syntes vel det var litt belastende å bære det kallenavnet i radioamatørmiljøet, ikke vet jeg, humrer Olav Skår.
– Dersom noen skulle finne på å omtale deg som Tanas svar på Marve Fleksnes da?
– Hvis det går på at vi begge er radioamatører, så har jeg ingen problemer med det.
Nedenfor kan du se hele Fleksnes-episoden som gjorde radioamatørhobbyen landskjent i Norge:
- Les også: Heller morse en chat
