Hopp til innhold

– Treg Vegvesen

Vegvesenet har alltid vært treg med å rette opp feil i vegskilt, sier lektor ved Samisk høgskole.

Vegskilt
Foto: Piera Balto / NRK

I den norske delen av Sápmi er det fortsatt mange feilskrevne vegskilt.

– Særdeles treg

– Da jeg jobbet i Sametingets navnetjeneste så så vi at Statens Vegvesen var særdeles treg med å følge opp vedtakene kommunene gjør i forhold til hvordan samiske stedsnavn skal skrives.

Det sier 1. lektor ved Samisk høgskole, Kaisa Rautio Helander, som jobbet i Sametingets navnetjeneste i ti år.

Sámi Allaskuvlla lektor Kaisa Rautio Helander

Kaisa Rautio Helander

Foto: Ánne Olli / NRK

Navnetjenesten gir tilrådinger om skrivemåten av samiske stedsnavn på norsk side av Sápmi.

Rautio Helander har også nettopp skrevet doktoravhandling om fornorskning av samiske stedsnavn.

Over hele Sápmi

Rautio Helander sier at man skal huske at det er et problem også i områder utenfor Finnmark, for eksempel i lule- og sørsameområdet, at Vegvesenet er treg med å følge opp vedtakene kommunene gjør.

– Vi har hatt mange saker, for eksempel i Sør-Troms, og etter det jeg kjenner til, så er ikke et eneste samisk stedsnavn skiltet ennå der. En annen plass hvor vi har hatt mange saker fra er Tysfjord. Der har kommunen allerede på midten av 90-tallet bestemt hvordan mange stedsnavn skal skrives på lulesamisk, men heller ikke det har Vegvesenet fulgt opp.

– Kan være noe som er ugjort

Statens Vegvesen finner ikke på selv hvordan stedsnavn skal skrives, men henter informasjon fra Statens Kartverk i Vadsø, sier seksjonsleder for trafikksikkerhet i Statens Vegvesen region nord, Knut Arne Henriksen.

I fjor sommer lovte han at det skulle skiltes med samiske skilt, men når saken nå kommer opp igjen, medgir han at det kan være noe som er ugjort.

– Vi har fått gjort en del, men siden henvendelsen kom på nytt der, så kan det jo tenkes at det fortsatt er ting som burde vært gjort, sier Henriksen.

LES OGSÅ: Mangler fortsatt samiske skilt

Trege kommuner

Sámi Radio har mange eksempler på stedsnavn som er feilskrevet på vegskilt, selv om kommunene har vedtatt navn etter den riktige skrivemåten. Likevel har ikke Vegvesenet rettet opp feilene innen rimelig tid.

Men også kommunene har vært trege. For eksempel har ikke Tana kommune gitt beskjed om hvordan Laksnes skal skrives på samisk, om det skal være Luossanjárga eller Luossnjárga.

– Det er mange år siden vi tok kontakt med Tana kommune om saken og ba dem sende oss navnene på bygdene, men vi har fortsatt ikke hørt noe fra dem, sier konsulent i Statens kartverk, Hjørdis Varsi Pedersen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK