Hopp til innhold

– Tolker stedsnavnloven feil

Statens vegvesen tolker stedsnavnloven feil. Det mener sametingsrepresentant Ann-Mari Thomassen.

Ann-Mari Thomassen
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametingsrepresentant og leder for Hinnøy og omegn sameforening, Ann-Mari Thomassen mener at Statens vegvesen tolker stedsnavnloven feil når det mener at kun kommuner som tilhører samisk forvaltningsområde, kan kreve skilting på både samisk og norsk.

– Loven gjelder i hele Norge

– Statens Vegvesen tolker stedsnavnloven i ulike retninger, uten å ha hjemmel i loven til å gjøre det, etter min mening. De har ulik praksis innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk. I kommuner utenfor forvaltningsområdet, så har de en praksis med at de ikke skilter på samisk også.

Thomassen har skrevet et brev til Statens Vegvesen og vil vite hvorfor Vegvesenet tolker loven slik.

– Slik vi mener det, så gjelder loven i hele Norge og gjelder ikke bare innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, sier Ann-Mari Thomassen.

– Ministeren må på banen

Thomassen mener at samferdselsministeren må på banen med klargjøring:

– Nå er det samferdselsministeren som må klargjøre overfor den etaten hvordan stedsnavnloven skal tolkes.

Thomassen sier at hun hører om saker i Finnmark, der de har fått henvendelser fra ulike instanser for flere år tilbake om at stedsnavn er skrevet feil, og hvor Statens Vegvesen vet om dette, men likevel ikke gjør noe med det.

– I mange kommuner, både i Tysfjord, i sørsamisk område og i markasamisk område, får man ikke gehør, sier Thomassen.

LES OGSÅ: Innrømmer dårlig arbeid

LES OGSÅ: – Uakseptabelt av Vegvesenet

LES OGSÅ: – Treg med å rette opp feil i skilt

Korte nyheter

  • Dán jerre olbmot go NRK vástidii álbmotbeaivve gažaldagaid

    Lea šaddan árbevierrun ahte NRK vástida gažaldagaid álbmotbeaivve birra juohke 6. guovvamánu. Nu maid dán jagi.

    Dá ledje dat dábáleamos gažaldagat.

    1. Manne gohčoduvvo "našunálabeaivin" dárogillii?

    Dárogillii lea «našuvdna»-sánis moadde mearkkašumi. Earet eará olmmošjoavku geain lea oktasaš kultuvra ja identitehtadovdu. Nu lea ge sápmelaččain, ja danin gohčodat našunálabeaivin dárogillii.

    2. Gávtti birra

    Gávtti birra bohtet ge ollu gažaldagat, ja olbmot geat eai dovdda gáktevieruid háliidit oahppat.

    3. Manin álbmotbeaivi ii leat friijabeaivi Norggas?

    Oanehis vástádus lea danin go politihkkárat eai leat mearridan ahte nu galgá leat. Vaikko NRK diibmá čađahii miellaiskama mii čájehii ahte sullii bealli álbmogis dorjot dan jurdaga.

    4. Galle sámegiela gávdnojit?

    Otne gávdnojit logi sámegiela. Buot min gielat leat Unesco listtus áitojuvvon máilmmigielain.

    Lihkká bargojuvvo miehtá Sámis ahte loktet min gielaid fas.

    Loga ášši dárogillii dás:

  • Flere fly innstilles grunnet dårlig vær

    Uværet i nord fører til flere innstilte fly.

    Det gjelder Widerøes avganger fra Tromsø lufthavn til Hasvik, Hammerfest, Andenes, Bodø og Harstad/Narvik, ifølge en oversikt fra Avinor.

    Fra Harstad/Narvik lufthavn innstilles også Widerøes avganger til Trondheim, Andenes, Tromsø og Bodø.

    Fra Andøya lufthavn innstilles avgangene til Tromsø, Bodø og Harstad/Narvik.

  • Britisk oljegigant håver inn penger og bremser satsing på fornybar energi

    Den britiske oljegiganten BP tjente rekordmye penger i fjor, etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte olje- og gassprisene til værs.

    Selskapet meldte tirsdag om et justert resultat, ekskludert engangsutgifter, på 27,7 milliarder dollar i 2022.

    Dette var ny rekord. Selskapet fikk imidlertid en svært stor engangskostnad da det trakk seg ut av Russland – over 24 milliarder dollar.

    Etter skatt endte derfor BP med et underskudd på 2,5 milliarder dollar.

    Tidligere har selskapet hatt en målsetting om et 40 prosents kutt i oljeproduksjonen – kombinert med kraftig satsing på fornybar energi – innen 2030. Nå sikter i stedet BP mot en 25 prosents reduksjon sammenlignet med nivået i 2019. (NTB)