NRK Meny
Normal

– Slik var planene for distriktsmedisinsk senter

I flere tiår har det vært planlagt et helsesenter på Drag i Tysfjord. Men hittil har det ikke blitt noe av planene.

Fred Andersen

På denne tomta kan senteret plasseres, mener Fred Andersen. Med utsikt over Dragsvannet og nærhet til Drag Aktivitetspark, som man ser i bakgrunnen på bildet.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

For to år siden stoppet kommunestyret i Tysfjord forprosjektet til et tverrkulturelt distriktmedisinsk senter (TDMS) på Drag. Nå, etter valget, kan forprosjektet trolig bli restartet.

Men hva skal egentlig et slikt senter inneholde?

Vi tar oss en prat med Fred Andersen, som var prosjektleder da forprosjektet ble stoppet, for å få en innblikk i planene.

Dette har skjedd

I flere tiår har det vært planlagt å etablere et helsesenter på Drag i Tysfjord. Samisk helsesenter, distriktsmedisinsk senter og tverrkulturelt distriktmedisinsk senter er noen navnene som hittil har versert.

I 2012 fikk Tysfjord kommune 1,62 millioner kroner for å gjennomføre et forprosjekt som skulle føre frem et beslutningsgrunnlag for kommunestyret – om de skulle bygge et TDMS, eller ikke, forklarer Fred Andersen.

– Forprosjektet skulle lage et rom- og funksjonsprogram, arkitektskisse, kostnadsberegninger og finansieringsplan. Kommunen vil da ha et beslutningsgrunnlag som kommunestyret står helt fritt til å vurdere om det er økonomisk forsvarlig å påta seg en slik oppgave.

Men for to år siden, før forprosjektet ble fullført, ble forprosjektet stoppet av kommunestyret med et knapt 9-mot-7 flertall.

– Koster ikke kommunen én krone

Tidligere prosjektleder, Fred Andersen, understreker at forprosjeket ikke vil koste kommunen noen ting.

– Forprosjektet var finansiert i sin helhet av Helsedirektoratet, Sametinget og Nordland fylkeskommune. Tysfjord kommune har ikke betalt én eneste krone, og vil heller ikke måtte betale for jobben som skal utføres for å få et endelig beslutningsgrunnlag.

Andersen presiserer at det ikke er snakk om noe gigantbygg.

– Bygget er planlagt på omtrent 5.000 kvadratmeter. Men det er langt mindre enn Steigentunet. Til sammenligning er Steigentunet på mer enn 6.000 kvadratmeter, forklarer Fred Andersen.

– Dette vil senteret inneholde

I følge 2013-planene vil senteret inneholde en rekke kommunale helsetjenester, men også statlige helsetjenester, forklarer Andersen, og lister opp:

  • Ti omsorgsplasser med heldøgns tilsyn
  • Ti sykehjemsplasser
  • To KAD-plasser (Lovpålagt tjeneste. For pasienter som er for syke til å behandles hjemme, men der det ikke er nødvendig å bli lagt inn på sykehus)
  • Seks plasser for områdegeriatrisk tjeneste (rehabilitering og behandling av kroniske og sammensatte sykdommer hos eldre i regionen)
  • Ny base for hjemmetjenesten i Tysfjord vest (med tilbud om samarbeid med Hamarøy om tjenesten langs E6)
  • Lokaler for helsestasjon, helsesøster og jordmor
  • Legesenter
  • Akuttrom og ambulanseinngang
  • To ekstra legekontor som brukes av eksterne privatpraktiserende spesialister som selv betaler husleie. Spesialister fra byene som har kontordager i Nord-Salten, for eksempel innenfor psykiatri, kirurger, øre-nese-hals, øyeleger og gynekologer.
  • Mulighet for mindre digitalt røntgenapparat som er koblet opp mot Nordlandsssykehuset.
  • Undervisningsrom for sykepleierstudenter og andre helsepersonell i samarbeid med Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø.
  • Senteret vil ha et samisk språk- og kulturperspektiv, med for eksempel samisktalende personer blant personalet som behersker samisk språk. Men tjenestene er for hele befolkningen.

– Ikke dyrere enn i dag

– Men blir ikke det dyrt for kommunen å drive alle disse tjenestene?

– Nei. Områdegeriatrisk tjeneste finansieres i sin helhet av Helse Nord. De privatpraktiserende spesialistene som skal være i senteret betaler husleie, og har sin inntekt fra Helse Nord og NAV. Så Tysfjord kommune betaler ingenting for disse tjenestene, svarer Fred Andersen, og fortsetter:

– Kommunen skal betale for de samme tjenestene som de betaler for i dag, og ingenting annet.

Omsorgsboliger i første byggetrinn

Andersen mener det er stort behov for et slikt senter.

– Dragssamfunnet har et stort behov for flere omsorgsboliger, men også omsorgsboliger med heldøgns tilsyn. Samtidig trenger befolkningen sykehjemsplasser på vestsiden av fjorden.

Og byggingen kan skje ved flere byggetrinn, dersom det er behov for det.

– Det går ann å lage omsorgsboliger med heldøgns tilsyn som et første byggetrinn i et TDMS. Og pleie og omsorgstjenesten for vestsiden trenger nye lokaler og kontorer fordi de har et uholdbart arbeidsmiljø i dag, og slik har det vært i mange år.

Sentralt plassert

Og plasseringen av bygget bør være sentralt, mener han.

– Den bør ligge på tomta til den gamle skola på Drag, med utsikt over Dragsvannet, nærhet til Drag Aktivitetspark og gang- og sykkelsti til sentrum, som ligger noen hundre meter unna.

Slik NRK erfarer det er det flere områder som er aktuelle, på Hamnbakkan og like ved Dragstunet.

Artikkelen er oppdatert 16. oktober kl 18.15: I den opprinnelige utgaven av denne artikkelen ble ikke det samiske perspektvet i senteret beskrevet, selv om Fred Andersen fortalte om dette i intervjuet. Beklager, det er nå lagt til.