Hopp til innhold

Brasiliansk toppjurist imponert over Sametinget

Samisk demokrati kan være til inspirasjon for urfolk i Brasil.

Paulo Stanich Neto

FASCINERENDE BYGNING: – Sametingsbygget er veldig vakkert. Det inneholder elementer både fra det tradisjonelle og det moderne, sier Paulo Stanich Neto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametinget i Norge kan fungere som en modell for et urfolksparlament i Brasil, sier Paulo Stanich Neto.

Juristen i parlamentsgruppen til Partido Socialista Brasileiro har vært i Tromsø siden midten av august. Her skal han være til 12. oktober. Målet er å lære hvordan det samiske demokratiet fungerer.

Professor Øyvind Ravna ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet er hans veileder.

Det er interessant å se hvordan Sametinget i Norge jobber både mot regionale myndigheter, sentrale myndigheter og internasjonalt. Noe slikt kunne jeg tenke meg i Latin-Amerika, forklarer Neto.

Les også Brasil: Skjebnetid for urfolk og miljø

Paulo Stanich Neto

PÅFYLL AV KUNNSKAP: I Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet har Paulo Stanich Neto fått kyndig veiledning om Sametinget og samisk demokrati.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametingspresidenten som guide

Tirsdag kom den brasilianske juristen til Karasjok. Der hadde han et uformelt møte med sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR).

Muotka tok Neto med på en halvtimes omvisning i det samiske parlamentsbygget.

Paulo Stanich Neto og Silje Karine Muotka

HJERTELIG MØTE: Jurist Paulo Stanich Neto og Sametingets president Silje Karine Muotka hadde mye å snakke om.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er en stor ære for oss at andre urfolk ser på Sametinget som en mulig modell for deres demokratibygging, sier Muotka.

Hun understreker imidlertid at valg av politisk modell helt og holdent er opp til urfolkene selv.

– Det er de som best kjenner til forholdene i sitt bosettingsområde, sier Muotka ydmykt.

Les også Hun tok et helt språk med seg i graven

Økt vold og inngrep i urfolksområder

En ny rapport viser at under den nåværende president Jair Bolsonaros regjeringstid har ødeleggelsen av verdens største regnskog økt.

Dette er en av grunnene til at Neto vil ha regjeringsskifte i Brasil.

Invasjoner og ulovlig utvinning av naturressurser i Brasils beskyttede urfolksområder har tredoblet seg siden president Jair Bolsonaro tiltrådte i 2019, ifølge en rapport fra Indigenous Missionary Council (CIMI) i Brasil.

«Denne regjeringen favoriserer utnyttelse og privat tilegnelse av urfolks territorier», heter det i rapporten.

Jair Bolsonaro

TILBAKEVISER KRITIKK: Brasils president Jair Bolsonaro tar ikke til seg kritikken fra den nye rapporten.

Foto: EVARISTO SA / AFP

Bolsonaro har lenge argumentert for at han jobber for å beskytte Brasils naturressurser. I mai signerte han et miljøverndekret for å heve bøter for ulovlig hogst, fiske, brenning, jakt og avskoging.

Og under hans presidentperiode investerte Brasils National Indian Foundation (FUNAI) – et statlig byrå som fører tilsyn med politikk knyttet til urfolkssamfunn – 16 millioner dollar i overvåking av urbefolkningens land for å bekjempe ulovlige aktiviteter der.

Bolsonaro har imidlertid også bedt om å utvikle urfolksområder, og sagt at naturressursene de inneholder bør brukes til økonomisk velferd i landet og urfolksgruppene.

Lula tilbake som president

I Sosialistpartiet håper de at Arbeiderpartiets presidentkandidat Luiz Inacio Lula da Silva gjør comeback som president.

Han var president i årene 2003 til 2010. Nå stiller han til valg igjen.

I en meningsmåling publisert på mandag leder Lula med 15 prosentpoeng. Han får 46 prosent, mens Bolsonaro støttes av 31 prosent.

Hvis ingen av kandidatene oppnår over 50 prosent av stemmene, så blir det en andre valgomgang 30. oktober.

N-U4lR494OI

Luiz Inacio Lula da Silva leder i meningsmålingene.

Foto: Marcelo Chello / AP

Les også Brasil: Skjebnetid for urfolk og miljø

Ved en eventuell sosialistisk valgseier vil Sosialistpartiet og Arbeiderpartiet danne regjering sammen.

Luiz Inacio Lula da Silva blir da president. Geraldo José Rodrigues Alckmin Filho blir visepresident.

– Både vi i Sosialistpartiet og Arbeiderpartiet er opptatt av urfolks menneskerettigheter. Vi vil ta vare på miljøet. Lula vil opprette et eget ministerium for urfolk hvis han vinner valget, opplyser Neto.

Han håper at neste skritt vil være å arbeide for opprettelsen av et urfolksparlament i Brasil.

Brazil Elections

Toppkandidaten til Sosialistpartiet er Geraldo José Rodrigues Alckmin Filho.

Foto: Eraldo Peres / AP

Korte nyheter

  • Ukrainalaččaid dihte lassánii Davvi-Norggas ássiidlohku.

    Ukrainalaš báhtareaddjit váikkuhedje mannanjagi olmmošlogu lassáneapmái, dieđiha Statistihkalaš guovddášbyrå (SGB).

    Diibmá sisafárrejedje 86.600 olbmo, dušše 2022:s lea lohkku leamaš alibut. Dain ledje 33.000 Ukraina stáhtaboargárat.

    Guovtti jagis lea ukrainalaš stáhtaboargáriid lohku Norggas lassánan 3600 olbmos gitta 65.850 olbmui.

    13,7 proseantta ukrainalaččaiguin orrot Oslos ja Akershusas, ja 15,4 proseantta orrot dan golmma davimus fylkkain.

    – Dasto leat ukrainalaččat maiddái váikkuhan dasa ahte olmmošlohku Davvi-Norggas lea sakka lassánan, čállá SGB.

    Ássiidlohku lassáneapmi 2023:S davimus fylkkain:

    Romsa: 1270 eanet ássi. Sisafárren: 3608.

    Finnmárku: 941 eanet ássit. Sisafárren: 1786.

    Nordlánddas: 1997 eanet olbmot. Sisafárren 5067.

    Ukrainalaš báhtareddjiid haga livččii duohta ássiidlohku Davvi-Norggas njiedjan 2068 olbmuin.

    SGB logut čájehit ahte diimmá loahpageahčen lei Norgga álbmotlohku 5.550.200.

    Ukrainske flyktninger som busses til Norge av frivillige nordmenn.
    Foto: Torstein Bøe / Torstein Bøe
  • Regjeringen varsler nasjonalt løft for norske kirker

    Norge skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på bevaring av kulturhistoriske kirker de neste 20–30 årene. I underkant av 1000 kirker kan få et ansiktsløft.

    – Kirkene er sentrale i alle norske lokalsamfunn, både som aktive kirker, samlingsplasser og kulturminner. Skal vi bevare denne kulturen, må vi sikre at kirkene ikke forfaller, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) om regjeringens plan.

    Pengene kommer fra Kirkebevaringsfondet på 10 milliarder kroner, skriver NTB.

    Christian IV
    Foto: Annika Byrde / NTB
  • Gånågis 87 jage uddni: – Gånågis duodaj muv alvaduhttá

    Gånågis Harald V uddni 87 jage dævddá.

    Dijmmá lij sujna 431 barggodåjma.

    – Gånågis duodaj muv alvaduhttá, javllá stáhtaminisstar Jonas Gahr Støre gå subtsas Gånågisá barggomiela birra.

    Gånågisán lij dijmmá badjel 110 audiensa. Tjavtjan bessin Fovse-aksjonista Gånågisáv iejvvit.

    Julevsáme guovlos la Mikkela Petter dåbddusamos ulmutjijs guhti li Gånågisáv guossidam. Vattáldahkan Gånågisáj buvtij skielov hágajn gå sujna li audiænssa Gånågisá lunna jagen 1996.

    Gånågis Harald la Europa vuorrasamos monárkka guhti ållesájgev gånågissan barggá.

    Ienemus oasse Vuonarijka viesádijs sihti suv joarkátjit gånågissan ålles iellemav, vuoset ådå álmmukvuojnno mav Norstat li tjadádum.