Hun tok et helt språk med seg i graven

For noen uker siden døde et språk her i Latin-Amerika. Den siste som snakket det var den 93 år gamle Cristina Calderon Arban, fra urfolket Yagán helt sør i Chile.

Språket heter også Yagán, og har trolig vært snakket i dette området fra de tidligste tider.

Ekspertene tror at Yagán-folket kan være etterkommere av de aller første mennesker som innvandret hit til øyene på Ildlandet. Og de fastslår at det er verdens sørligste folkeslag.

Cristina Calderon Arban, eller «bestemor Cristina», som hun ble kalt, viet sitt liv til å bevare Yagán-folkets språk og kultur. Og hun fikk UNESCO-utmerkelsen «levende nasjonalskatt» for dette arbeidet.

Tweet fra presidenten

Da hun døde la Chiles nye president Gabriel Boric ut en twitter-melding med følgende tekst:

«I en alder av 93 år er Cristina Calderon fra Yagán-folket gått bort. Men hennes vennlighet, hennes lærdommer, og hennes kamp fra sør i verden, der alt starter, vil alltid være levende», skriver presidenten.

Bestemor Cristina var altså den siste aktive bruker av Yagán – et av knapt 600 urfolksspråk som fortsatt finnes her i Latin-Amerika. Ekspertene anslår at det ble brukt minst 1.800 språk i området da kolonimaktene kom hit på 1500-tallet.

Men folkemordet på Amerikas urfolk førte til at tallet sank raskt. Og det har fortsatt å synke gradvis frem til i dag.

Inkaenes undergang

Et av de viktigste urfolkene i regionen var inkaene, som hadde skapt et mektig rike med sentrum i dagens Peru. Riket gikk under etter at den spanske conquistadoren Pizzaro og hans soldater tok inka-kongen Atahualpa til fange og drepte ham.

Nobelprisvinneren Pablo Neruda beskriver den historiske hendelsen i sitt hovedverk «Canto general» – «Den store sangen».

«Ti tusen peruanere faller under kors og sverd, blodet gjennomtrenger Atahualpas klær.»

Og det er presten Valverde som dreper kongen, etter å ha gitt ham et spansk og kristent navn. Neruda skriver:

«Da kom Valverde inn med døden. – Du skal hete Juan, sa han til ham mens de gjorde bålet klart. Alvorlig svarte kongen: – Juan, Juan heter jeg når jeg skal dø, uten engang å forstå døden lenger.

De bandt halsen hans, og en jernkrok trengte inn i Perus sjel.»

Quechua og guaraní

Men selv om inkaens rike gikk under, så lever deres språk, quechua, i beste velgående. Språket har i dag nærmere 10 millioner brukere, hovedsakelig i Peru, og det er Latin-Amerikas største urfolksspråk.

Et annet stort språk er guaraní, som snakkes i flere land, blant annet her i Brasil. En av stammene som bruker språket holder til i landsbyen «Mata Verde Bonita», Den vakre grønne skogen, noen mil fra Rio de Janeiro.

Jeg besøkte «Mata Verde Bonita» for en tid tilbake, og møtte Jurema de Oliveira – høvding for de rundt 70 beboerne. Jurema underviser i guarani for barna i landsbyen, og hun er levende opptatt av språket sitt.

– Det er et rikt språk, med en humor som ikke kan oversettes. Mange naturfenomener har kun navn på guaraní. Den hvite mann vet ikke hva slike fenomener er, sier hun med et stolt smil.

25 prosent i fare

– Å bevare språket er helt nødvendig for å bevare vår kultur og vår identitet som urfolk. Jeg overbevist om at vi skal klare det, sier hun med overbevisning.

Høvding Jurema mener det er et godt tegn at det nå er en del hvite som kontakter henne for å lære urfolkets språk.

– Dette synes jeg er respektfullt, rørende og fint. Og jeg anbefaler det for alle. Å lære litt av språket er den beste måten å forstå en annen kultur på, sier Jurema de Oliveira, i landsbyen «Mata Verde Bonita».

Men selv om det er enkelte lyspunkt, så er tendensen klar: Stadig flere urfolksspråk dør ut. Rundt 25 prosent av de nær 600 språkene i Latin-Amerika står i fare for å forsvinne. Det viser en rapport fra Verdensbanken om sosial utvikling og kultur blant urfolkene.

42 millioner mennesker snakker i dag et urfolksspråk i denne delen av verden.

– En tragedie

Jeg møter professor José Bessa her i Rio de Janeiro. Han er en av Sør-Amerikas fremste eksperter på urfolk og deres språk og kulturer.

– Å miste et urfolksspråk er en tragedie – ikke bare for dette folket eller for landet, men for hele menneskeheten, sier han.

– Fordi et slikt språk bevarer en enestående kunnskap som er ervervet gjennom hundrevis av år – om naturen, om livet i urskogen, om mennesket og om forholdet mellom mennesker.

– Det er kunnskap som gjør verden klokere. Og når språket dør blir denne kunnskapen borte, sier professoren.

Og han mener det nytter å kjempe for urfolkenes språk.

Snakket med søsteren

– Mange gode krefter deltar i denne kampen. FN erklærte for et par år siden et «Internasjonalt år for urfolksspråk». 50 land ble enige om et program for perioden 2022–2032 der det skal settes inn ekstra ressurser for å bevare disse språkene, forteller urfolkseksperten, professor José Bessa til NRK.

Men for det eldgamle språket Yagán helt sør i Chile er det altså for sent.

– Den siste jeg kunne snakke Yagán med var min søster, men nå er hun død, fortalte Cristina Calderon Arban i et intervju for et par år siden. Når er hun også selv gått bort – 93-åringen som tok et helt språk med seg i graven.

• Les også: Setter livet på spill for å redde Amazonas
• Les også: Brasil: Skjebnetid for urfolk og miljø