Korrespondentbrev

Brasil: Skjebnetid for urfolk og miljø

Bolsonaros Brasil vil frata urfolket dets reservater. Og avskogingen i Amazonas går stadig raskere. Skal verden bare sitte stille og se på?

FBL-WC-2014-BRA-FANS-FILES
Foto: RAPHAEL ALVES / Afp

Det er kvelende hett og ikke et vindpust da jeg stanser og går ut av bilen. Jeg er i Mata Verde Bonita – Den vakre grønne skogen – et urfolksreservat noen mil fra Rio de Janeiro. Men jeg ser ikke et menneske – bare noen enkle trehytter og en hund som bjeffer advarende mot meg.

Jeg har tatt en sjanse ved å komme hit, for det har vært umulig å få til noen avtale, til tross for en rekke henvendelser til urfolkets talsmann.

Jeg går inn mellom de små husene og etter en stund ser jeg noen beboere som sitter på en gårdsplass. De snakker greit portugisisk, og sender bud på høvdingen. De er vennlige og nysgjerrige, og synes det er fint at en utenlandsk journalist kommer på besøk.

Høvding Jurema

Vold mot urfolk er et av problemene som bekymrer høvding Jurema i landsbyen «Mata verde bonita» utenfor Rio de Janeiro.

Foto: Arnt Stefansen

– Det er vanskelig her nå, sier en av dem, og får ivrige nikk fra de andre. – Vi er bekymret for fremtiden, så det er viktig at noen forteller verden hva som foregår her i Brasil, sier han.

Bekymret høvding

Etter en stund får jeg beskjed om at jeg kan bli med for å møte høvdingen. Hun er en myndig kvinne i 40-årene, kledd i en rosa te-skjorte og bærer fargerike smykker som viser hennes verdighet.

Hun heter Jurema de Oliveira, og er leder for de rundt 70 beboerne i landsbyen. Det er et stort ansvar, nå som urfolket i Brasil er under større press enn på flere tiår.

– Vi har fått beskjed fra myndighetene om at de ikke vil godkjenne grensene for reservatet vårt, sier hun da jeg forklarer mitt ærend. – Som du vet har den nye regjeringen lansert en helt ny politikk, der den vil bruke urfolkets områder til landbruk og industri. Vi kjemper en kamp som gjelder hele vår fremtid som folk, og vi har en mektig fiende, sier hun.

BRAZIL-INDIGENOUS-DEMO-CAMP

– De lever som dyr i zoologisk hage, sier Brasils president. Men urfolket ønsker å beholde sin kultur og sine rettigheter.

Foto: CARL DE SOUZA / AFP

– Som dyr i zoologisk hage

Hun snakker om Jair Bolsonaro, den 64 år gamle høyrepopulisten som tiltrådte som Brasils president den 1. januar i år. Støttet av landets mektige jordbrukslobby, gruveindustrien og energiselskapene ønsker han å frata urfolket de rettighetene det fikk etter at militærdiktaturet gikk i graven på 1980-tallet.

– Urfolket bor fortsatt i reservater, som om de var dyr i zoologisk hage, sier Bolsonaro.

– Dette er områder med enorme rikdommer, som er gitt til urfolket etter press fra utlandet, hevder han.

For Brasils nærmere 900.000 urinnvånere er Bolsonaros politikk en krigserklæring, og hans utspill har vakt forferdelse hos mange – både i- og utenfor Brasil.

– Utrydde og rane

En av dem er José Ribamar Bessa, en energisk Rio-professor som har viet sitt liv til kunnskap om Latin-Amerikas urfolk:

Urfolksekspert Bessa

– Alt det urfolket har oppnådd de siste tiårene kan gå tapt, sier professor José Ribamar Bessa.

Foto: Arnt Stefansen

– Bolsonaros politikk følger tradisjonen fra kolonitiden, sier han opprørt.

– Da portugiserne kom hit på 1500-tallet var politikken å utrydde urfolket, rane til seg jorda og tilintetgjøre språk og kultur. I grunnloven av 1988 fikk Brasils urfolk en god erstatning for denne uretten, men med Bolsonaro er det stor fare for at alt dette vil gå tapt, sier professoren.

Avskoging tredoblet

Store deler av urfolkets reservater ligger i Amazonas – verdens største regnskog. Dermed er urfolkets kamp også en kamp for miljø og klima. Den enorme regnskogen, omtalt som «verdens lunge», er naturens beste forsvar mot global oppvarming, fordi trærne suger opp enorme mengder av den viktigste klimagassen, CO₂.

Da FNs klimapanel i forrige uke la frem sin siste rapport ble forsvar av verdens regnskoger nevnt som et av de viktigste tiltakene for å nå klimamålene, og de siste tallene fra Brasil har skapt stor internasjonal oppsikt.

Fra juli i fjor til juli i år har avskogingen i Amazonas økt med 288 prosent, ifølge romforskningsinstituttet INPE. Bolsonaro og hans medarbeidere er rasende over tallene og kaller dem en løgn, men har ikke lagt frem alternative tall.

X01629

Tømmerhugst er en av næringene som truer regnskogen.

Foto: NACHO DOCE / Reuters

Uansett innrømmer brasilianske myndigheter at det nå er økt avskoging i Amazonas, og det rapporteres om den reneste klondykestemningen blant kvegfarmere, soya-dyrkere, tømmerhuggere og gruveselskaper som tolker signalene fra presidenten som et «fritt frem» for å bruke skogen som de vil.

Hva skal verden gjøre?

Utviklingen har fått ledende internasjonale aviser og tidsskrifter til å ta frem de helt store overskriftene den siste tiden. Det britiske uketidsskriftet The Economist bringer følgende førstesideoppslag: «Dødsvake for Amazonas», og skriver at regnskogen i Brasil står i fare for å bli redusert til en savanne, dersom dagens utvikling fortsetter.

Og det amerikanske nyhetsmagasinet «Foreign Policy» spør hva verden egentlig bør gjøre dersom et land, i dette tilfellet Brasil, ødelegger en ressurs som truer hele klodens fremtid. Og magasinet lanserer følgende dramatiske scenario anno 2025:

«I en TV-tale til nasjonen kunngjorde USAs president at han har gitt Brasil én uke på seg til å slutte med sin ødeleggende avskoging i Amazonas. Hvis Brasil ikke etterkommer dette, advarer presidenten, vil han gi ordre om en blokade av landets havner, og iverksette luftangrep mot sentrale installasjoner i landet.»

Journalisten understreker at dette er et ytterliggående eksempel. Men tanken er altså tenkt.

AFP_1GA7SL

Idyll i regnskogen i Amazonas. Men nå går avskogingen raskt.

Foto: EVARISTO SA / AFP

Urfolk blir drept

I mellomtiden lever hundretusener av brasilianske urinnvånere i frykt og uvisshet for sin fremtid. Og høvding Jurema i landsbyen «Den vakre grønne skogen» bruker all sin tid til å kjempe for reservatets rettigheter:

– Vi har fått mange løfter, men slik situasjonen er nå i Brasil holder det ikke med løfter. Vi må ha rettslig gyldige dokumenter, og det har vi ennå ikke fått, sier hun med fortvilelse i blikket.

Og hun frykter for innbyggernes sikkerhet. For noen år siden måtte hele befolkningen flytte etter at folk som ønsket å overta området deres gikk til angrep og brente ned hele landsbyen.

– Vi hører stadig om angrep på urfolksreservater i Brasil. Mange er blitt drept, og selvsagt frykter vi at det samme kan skje her, sier høvding Jurema.

Xingu urfolk

Fremtiden er usikker for de unge i urfolks-reservatet Xingú i Amazonas.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

– Det er urfolket som er moderne

Likevel er det millioner av brasilianere som støtter presidenten og mener at urfolket er til hinder for Brasils vekst og velstand.

Jeg for min del minnes en uttalelse fra en urfolksleder jeg snakket med i reservatet Xingu i Amazonas for noen år siden:

– Myndighetene sier at vi er umoderne og står i veien for fremskrittet. Men det er ikke fremskritt å ødelegge den skogen som millioner av brasilianere og hele kloden er avhengig av. Vi beskytter skogen og sikrer klodens fremtid. Derfor er det vi som er moderne, sa urfolkslederen.

SISTE NYTT

Siste nytt