Hopp til innhold

– Sameskolen tar feil

– Deanu sámeskuvla/ Sameskolen i Tana tar feil, når de hevder at Ap's forslag om gratis skolebøker ikke vil gagne samiske elever, sier sametingsråd Jørn Are Gaski (Ap).

Jørn Are Gaski (Ap)
Foto: NRK Sami Radio

– Gamle læremidler som er stuet vekk på lager vil ikke hjelpe vår samiske læremiddelsituasjon, mener Utanningsforbundets medlemmer ved Sameskolen i Tana .

Men sametingsråd Jørn Are Gaski mener at sameskolen tar feil når de hevder at gratis skolebøker vil gå utover nyproduksjon.

2,5 millioner kroner

– Det er ikke slik at vi skal bruke penger på å kjøpe gamle bøker. De 2,5 millioner kroner som vi har avsatt ekstra i revidert budsjett, skal brukes til nyproduksjon, svarer Gaski.

Han mener at situasjonen kan være forskjellig fra skole til skole.

– Jeg tror nok Sameskolen i Tana har kjøpt inn eksemplarer av de bøker som er lagret i kjellere på bokforlagene og Sametinget. Jeg har heller aldri påstått at det vil løse situasjonen for skolene hvis vi får læremiddelberget ut. Men det vil være til stor hjelp.

– Sløsing

Gaski viser til at man i dag ikke har full dekningsgrad av læremidler. Og av det som produseres, går mye til lager. Det er sløsing med midler, svarer Gaski.

Men nestleder i Utdanningsforbundet i Kautokeino, Ole Einar Hætta, tviler på at 2,5 millioner kroner vil være nok for å sikre nødvendig nyproduksjon av samiske læremidler.

– Hvis så skulle være tilfelle, så skjønner jeg ikke hvorfor Sametingsrådet ikke vil garantere dette i en egen uttalelse.

Enig med sameskolen

Han forteller at lærerne i Kautokeino har fulgt nøye med i debatten som har foregått i Sametinget.

– Og vi er helt enige med Sameskolen i Tana, at gratis skolebøker er det beste, men da må det gjelde både nye og gamle bøker. Og det må ikke gå utover nyproduksjonen. Den garantien må Sametinget gi, sier Ole Einar Hætta.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.