Hopp til innhold

– Reinkjøttprisene må bli vesentlig lavere

Ekspedisjonssjef ved Landbruks- og Matdepartementet, Leif Forsell, mener prisnedgang er uunngåelig.

Leif Forsell

– Det er et visst tankekors at selv om prisene er satt betydelig ned fra juni så har det fortsatt ikke vært interesse for dette kjøttet og det sier noe om den vanskelige salgssituasjonen for reinkjøtt for tida, sier Leif Forsell.

Foto: Mette Ballovara / NRK

I juni åpnet Nortura for slag av det såkalte reguleringslageret , og det med en prisreduksjon på over 15 prosent.

Knappe to måneder senere, står reguleringslageret fortsatt urørt.

– Vesentlig lavere enn hva vi trodde

Ekspedisjonssjef ved Landbruks- og Matdepartementet, Leif Forsell, mener at prisene må presses ytterligere ned for å få balanse i markedet:

– Jeg har ingen indikasjon på hva den prisen vil være. Det er ofte sånn at det ikke er lett å spå i markedet, hvilke priser som vil danne seg der, men jeg er redd for at prisnivået på reinkjøtt vil måtte bli vesentlig lavere enn det vi hadde trodd og ønsket tidligere.

– Det er i hvert fall ingen indikasjon på at det prisnivået som ble satt i juni og som da innebar prisreduksjon på 15 prosent, vi har ingen indikasjoner på at det har vært utløsende så langt.

Hør saken på samisk her:

Mager høst

Reinskrotter

Totalt ligger det over 1000 tonn reinkjøtt på fryselagre rundt i landet.

Foto: Bård Wormdal / NRK

Forsell sier videre at de lave prisene fra sommermånedene, vil følge med videre utover høsten når ferskt kjøtt trilles inn på fryselagrene:

– Ja det er helt åpenbart både ved signalet som vi har gitt at man kan selge kjøttet til bestemte priser som er vesentlig lavere enn det som har vært vanlig tidligere, og alt taler for at prisnivået vil bli på et vesentlig lavere nivå kommende høst enn det som har vært vanlig de siste årene.

– Dessverre er det nødvendig for at etterspørselen, kjøpet av reinkjøtt, skal komme i balanse med produksjonen.

– Reinkjøttmarkedet i ubalanse

De 520 tonnene i reguleringslageret tåler å ligge på fryseren enda en stund, hovedproblemet er at reinkjøttmarkedet ikke fungerer:

– Kjøttet på lageret er godt tatt vare på, vi har ingen akutt bekymring for dette kjøttet. Det som er bekymrende er at reinkjøttmarkedet er i ubalanse og man får ikke solgt kjøtt på vanlige vilkår.

– Vi kan ikke fortsette å bygge opp nye og større reguleringslager framover, nå må det rett og slett skje en tilpasning i dette markedet som gjør at det fungerer på normale vilkår, det er det som er hele poenget, sier Leif Forsell til NRK.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK