Hopp til innhold

Har tro på at kvalitet vil selge

Johan Mathis Buljo satser på å starte opp et nytt reinslakteri i Øst-Finnmark i en tid da reinkjøttsalget går særdeles tregt.

Johan Mathis Buljo Arctic Challenge gilvvuin Oslos

Johan Mathis Buljo under Arctic Challange i Oslo.

Foto: Govven: Ellen Oddveig Hætta / NRK

Johan Mathis Buljo

Johan Mathis Buljo på slakteriet sitt.

Foto: Privat

– Bedriftene som kjøper kjøttet til videreforedling er selvsagt opptatt av kvalitet. Den reinen vi har her i Øst-Finnmark holder en høy kvalitet fordi den er veldig kjøttholdig, og derfor blir den prosentvise andelen av bein og hinner veldig liten, sier daglig leder Johan Mathis Buljo i reinslakteriet Boazu AS i Varangerbotn.

Han tror at selskapet vil kunne ha god omsetning på reinkjøttet sitt, til tross for at det nå ligger rundt 500 tonn reinkjøtt på lager.

– Bedriftene etterspør kvalitet, og nettopp derfor er det så lett for oss å få omsatt det kjøttet vi produserer. De vet nemlig at kjøttet de kjøper holder høy kvalitet og at det ikke er særlig mange rein av lavere kvalitet som kommer gjennom anlegget vårt, hevder Buljo.

– God nytte av erfaringene fra «71° nord»

Johan Mathis Buljo er opprinnelig fra Kautokeino og bor nå sammen med familien sin i Krampenes like utenfor Vadsø. Han har vært med på å starte et nytt reinslakteri i Varangerbotn, som ligger i nabokommunen Nesseby.

– Vi har jobbet med dette reinslakteriet en god stund. Vi begynte å jobbe med dette allerede i 2006 og skulle egentlig ha startet opp allerede i fjor, men ble forhindret på grunn av noen forsøplingsproblemer. I år har vi jobbet mye med å fjerne problemavfallet og nå ligger alt til rett for oppstart når høstslaktingen starter, forklarer Buljo.

Buljo ble rikskjendis da han i 2002 vant førstepremien i reality-serien «71° nord».

– Deltagelsen i denne reality-serien har vært veldig nyttig for meg personlig, i og med at jeg fikk testet ut mine egne grenser og hvor mye jeg tåler fysisk og på andre måter, sier Buljo.

Han mener at det i mange situasjoner også er nyttig å ha vist seg på TV.

– Jeg har gjennom deltagelsen i denne serien fått mange nye bekjentskaper rundt omkring i hele landet. Det er selvsagt nyttig. Det er flere som har sett meg før. Det er en fordel når jeg skal møte de jeg driver handel med, fordi de ofte allerede har dannet seg et bilde av hvem jeg er og hvordan jeg er, tror Johan Mathis Buljo.

– For mye rein i enkelte områder

Lederen i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL), Nils Henrik Sara, er enig med Buljo i at kvaliteten på reinkjøttet ute på markedet er viktig. NRL-lederen mener det er flere grunner til det trege salget på reinkjøtt, som nå har vart i flere år.

Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara.

Foto: Piera Balto / NRK

– Det nytter ikke å legge all skylda på slakteriene, men de må nok også ta noe av dette på sin kappe. Det er nemlig mange ledd som svikter. Det er selvsagt slik at det du selger på markedet alltid skal holde høyest mulig kvalitet. Da vil man også oppnå en bedre pris, sier Sara.

Den gjennomsnittlige slaktevekten på reinkalver ligger noen steder i Vest-Finnmark på bare 10-12 kilo, mens reinkalver i Øst-Finnmark som leveres til slakting har en gjennomsnittlig vekt på rundt 20 kilo. Sara mener det finnes naturlige forklaringer på dette.

– Det har med beitesituasjonen å gjøre. På grunn av dette blir ikke kalvene så store som de skulle ha vært. En av forklaringene på dette er altfor mange rein i området og en annen forklaring er at reinen opplever altfor mange forstyrrelser. Derfor får ikke dyrene fred til å beite i fred slik at de legger på seg nok til slaktetiden på høsten, forklarer Sara.

– Det største problemet er imidlertid at i enkelte områder er det altfor mye rein i forhold til beitekapasiteten. Derfor blir det selvsagt mindre mat til hver enkelt rein. Vi vet også at når det kommer reinkjøtt av lavere kvalitet på markedet, så er dette med å gjøre det vanskeligere å få solgt reinkjøtt. Også flere kjøkkensjefer har klagd på at de har mottatt reinkjøtt som holder en altfor lav kvalitet, opplyser Nils Henrik Sara.

Reinkjøttgryte

Reinkjøttgryte er en av rettene du kan lage av rein.

Foto: Knut-Sverre Horn

NRL-lederen sier at reinbeitedistriktene nå har tatt dette problemet mer alvorlig og at det arbeides for å få ned reintallet. Han tror at dette gir et håp om at kjøttkvaliteten i løpet av noen år skal stige igjen.

– Mitt beste råd til reineiere som selger kjøtt på markedet er dette: Kun det kjøttet som er bra nok som nistekjøtt for deg og din familie, er godt nok for salg ute på det åpne markedet, understreker Nils Henrik Sara.

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK