Hopp til innhold

Venter fortsatt på minnestein

Da Fridtjof Nansen startet sin ferd over Grønland 15. august 1888, hadde han med seg to karer fra Karasjok. Oldebarnet til en av dem har ventet over ti år på minnebauta som skal hedre polfarerne.

Samuel Johannesen Balto

Samuel Johannesen Balto var en av de to samene som var med den kjente polfareren i Grønland.

Foto: ČálliidLágádus

På vegne av familiene til Ole Ravna og Samuel Balto satte Nils Arne Rasmus og noen andre ildsjeler i gang arbeidet med å få reist en minnebauta over sine heltemodige slektninger. Prosjektet ble satt i gang for over ti år siden.

For å få realisert dette tok initiativtakerne kontakt med kommunen som etter deres mening burde hatt en aktiv rolle i arbeidet. Det ble gjort et politisk vedtak i formannskapet 18.04.01 hvor kommunen kom med sin tilslutning til ideen, men minnebauta er enda ikke på plass.

– Kanskje vi får bauta på plass hvis vi fortsetter å jobbe aktivt med det, mener Rasmus.

Polaråret 2011

Fridjof Nansen

Fridtjof Nansen har blitt hedret over hele verden for sine ekspedisjoner.

Foto: Anders Winlund / NRK

Året 2011 er viet Fridjof Nansen og Roald Amundsen . Den 10. oktober 2011 er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født, og det er 100 år siden Roald Amundsen, sammen med sine fire menn, nådde Sydpolen som de første.

Den 15. august 1888 startet Nansen og mannskapet ferden med kjelker som veide godt over 100kg. Det gikk sakte bortover med en dagsmarsj på 8-9km. Den 3. oktober kom de frem til andre siden av Grønland etter å ha tilbakelagt 670 km. Deseverre hadde siste båt til Danmark akkurat gått, så hjemturen ble utsatt til våren . Samuel Balto og Ole Ravna var hjemme 3. juli 1889.

Rasmus synes at det er synd at den dag i dag så er ikke minnebauta som skal hedre dem satt opp.

– Nansen selv har blitt verdenskjent etter polarturene. De nevnte samene som var blant de viktigste personene på Grønlandsekspedisjonen, veiviserne, har fått lite oppmerksomhet.

Savner heder og ære

Barnebarnet til Fridtjof Nansen, Eigil Nansen , er enig med Rasmus og stiller seg uforstående til at det ikke er viet mer oppmerksomhet til disse to historiske samene i samiske områder.

– Det ville ha vært naturlig, fordi disse to er de eneste samene som er kjent for sin polarvirksomhet som medlemmer av den gruppen som gikk over Grønland. Det vil være naturlig at også Sametinget bevilger penger til minnestatue.

Sametingspresident, Egil Olli, forteller at Sametinget har gitt pengestøtte til prosjektet, og forventer at minnebauta er like rundt hjørnet. Olli er enig i at disse to polarheltene sammen med mange andre samiske helter ikke har fått den oppmerksomheten som de fortjener.

– Bauta skal opp

For et år siden skrev ordfører Kjell Sæther i Karasjok på kommunens hjemmeside at det kun er restfinansieringen av prosjektet som gjenstår.

" Det er ikke så mange hundre tusen som gjenstår før vi kan sette kunstnerne i sving med å lage minnebautaen. Målet er å få en offisiell avduking av minnebautaen den 3. juli 2011. I forbindelse med avdukingen planlegges det også en utstilling og et seminar. Det haster med å få prosjektet fullfinansiert, dersom vi skal rekke denne tidsfristen."

Rådmann Hilda Vuolab bekrefter i dag at minnebauta skal opp i år.

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.