Hopp til innhold

2011 Amundsen og Nansens år

Samene har også satt sitt preg på den stolte norske polarhistorien.

Montasje: Fridtjof Nansen og Roald Amundsen
Foto: Sygma, 356259 / Scanpix

I 2011 er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født. Samme året er det hundre år siden Roald Amundsen og hans fire menn kom fram til Sydpolen som de første mennesker noen sinne.

Begges innsats var særdeles viktig for norsk nasjonsbygging, norsk identitet og vitenskapen, og nå skal de hylles.

– Samene er dyktige skiløpere

Samene har også satt sitt preg på den stolte norske polarhistorien. Både Amundsen og Nansen søkte hjelp fra Sápmi under sine ekspedisjoner.

Da Fritdjof Nansen startet sin ferd over Grønland den 15. august 1888, hadde han med seg to karer fra Karasjok, Samuel Johannesen Balto og Ole Nielsen Ravna .

Samuel Johannesen Balto

Samuel Johannesen Balto reiste senere til Alaska og ble gullgraver.

Foto: ČáliidLágádus

"I Norge har lapperne først innført skiene..." Dette skrev Fridtjof Nansen i boka "På ski over Grønland". Der slo han fast at nordmenn langt tilbake i tida betraktet samene som de dyktigste skiløperne, og at det å forflytte seg hurtig på ski over lange avstander var karakteristisk for samene.

Samene blir også lovprist for deres evner til å mestre de klimatiske og naturgeografiske forhold en finner i polare strøk.

– Hadde det bare vært rein

Nansen forteller i boka sin at Ole Nielsen Ravna var liten men sterk. På slutten av ekspedisjonen, da alle begynte å bli slitne, tok Ravna ekstra bør på sine skuldre.

Ekspedisjonen tilbakela 670 km.

Da de året etter vendte tilbake til Kristiania ble de tatt i mot av et stort folkehav som møtte fram på kaia. Da Nansen spurte om det ikke er et herlig syn, svarte Ravna:

– Ja, hadde det bare vært rein.

Karasjok hyller sine helter

Karasjok kommune ønsker i 2011 å reise en minnebauta for polarfarerne Samuel Balto og Ole Ravna som deltok på Nansens ekspedisjon over Grønland.

I tillegg arrangerer Nordlys IL minneskirennet ”Grønland på tvers med Balto og Ravna”

Pesk og skaller fra Karesuando

Også Roald Amundsen hentet bistand fra samene. Da han la ut på sin historiske ekspedisjon til Sydpolen, hadde han med seg pesk, skaller, og soveposer som var sydd av Margrethe Lango fra Karesuando.

2011 blir polaråret hvor Amundsen og Nansen skal hylles. Norsk Polarinstitutt skal lede en nasjonal markering av disse viktige historiske hendelsene.

Korte nyheter

  • Ávžžuhit geavahit 184 miljárdda buoridit Davvi-Norgga johtalusa

    Davvi Norgga ođđa johtolatplánas ávžžuha Stáhta geaidnodoaimmahat geavahit 184 miljárdda ruvnnu buoridit Davvi Norgga johtalusa.

    Muhto Davvi-Norggamáđii huksen Fauskes Romsii ii leat ekonomalaččat gánnáhahtti 281 miljárdda huksengoluiguin, oaivvilda Ruovdemáđiidirektoráhtta, ja nu ii ávžžutge hukset dan. Lassin das livčče heajos váikkuhusat lundui, birrasii, dálkkádahkii ja boazodollui. Dála ruovdemáđijat Nordlánddas ja Ofuohtas ávžžuhuvvojit buoriduvvot mealgat.

  • – Lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Vuonarijka Sámemisjåvnå guovllojådediddje Gasska- og Lulle-Vuonan Øyvind Fonn guossidij Ájluovtav Hábmera suohkanin vásse vahko, ja lågådaláj Sámemisjåvnå barggohiståvrå birra Divtasvuonan jages 1935 gitta udnátjij.

    Dábálattjat gå Sámemisjåvnnå l Ájluovtan la siján evangelak tjåhkanibme biednadåben Elimin. Valla dán bále usjudallin Árrana siegen tjadádit tjåhkanimev masi luluj almulasj berustibme, dan diehti gå la muddo såbadimijn, ruopptot histåvråjda gehtjadit ja gæhttjat mij la dáhpáduvvam, subtsas Fonn.

    – Mij viessop ájgijn såbadusájn, árvvaladdamijn ja dåbdijdimijn, ja de mij gal vierttip álgget ållu várrogisát. Mij subtsastip iehtjama bargos mijá vuojnnemguovlos. Ja de gatjádijma rabás gatjálvisáv lågådallamin; lip mij láddáduvvamijn barggam Divtasvuonan?

    Fonn subtsas gå institusjåvnåjn barggin de lij dallusj ájádallam ahte da máná majt oattjojga sijá huvson galggin bajedit ja åhpadit Vuonarijka modella ja vuoge milta.

    – Juska lij huvso diehti, de lij duodaj vuona dábij milta. Nav vaj sáme perspektijvva jali identitiehtta máhtij buorebut várajda váldeduvvat. Duohtavuoda- ja semadimkommisjåvnå diedádusán tjuodtju sivilisering ja kultivering vuona mærráj milta lij oasse huvsos, ja dássta láddáduvvam tjuovoj. Dánna ij la nammadum makkirak konkrehta institusjåvnnå, valla vierttip ájádallat dasi mij aj oassálastijma dánna, javllá Fonn.

    Fonn buojkot skåvlå dile birra Fredly-institusjåvnån, gånnå åhpadijga dárogiellaj, jur gåk skåvllåpolitihkka lij dalloj, ja dat lij ham dárojduhttem.

    – Ja jus biedna l dárogiellaj, la dat aj vuohke gåktu dárojduhttá – gå ep guovtegielakvuodav duodastip, duoddi sån.

    – Lijma máhttám ietjáláhkáj tjoavddet majt dalloj dahkin, hæjttá Fonn.

    Åvddålijguovlluj sihtá Sámemisjåvnnå vásádusáj ja histåvråj birra gullat, ja sij båhti vas Hábmerij jage duogen.

    Gulldala ienebuv dánna.

    Odne mii oažžut guossái juoigi gii galgá searvat Norske Talenter gilvvuide, šoš! Ánne Márjá áigu hástalit Kolbjørna, máhttá go son muhtun sámegiel doahpagiid? Odne gullo maid julevmagasiidna, dii 12.04.
  • Romssa Sámi Vissui virgáduvvon beaivválaš jođiheaddji

    Les på norsk.

    Jill Abelsen Olsen šaddá vuosttaš beaivválaš jođiheaddji Romssa Sámi Viesus. Dat boahtá ovdán preassadieđáhusas.

    Son bargagoahtá čakčat ja galgá joatkit ohcamin heivvolaš lanjaid Sámi Vissui.

    Abelsen Olsen lea ovdal bargan seniorráđđeaddin Našunala sámi gealboguovddážis (NASÁG).

    Jill Abelsen Olsen
    Foto: Privat