Hopp til innhold

Vil ha større fokus på samiske pasienters framtid

– Det er de samiske pasientene som må lide når Finnmarkssykehuset igjen vil utrede å flytte behandlingsplasser innenfor rus og psykiatri vekk fra Karasjok. Det mener samisk psykiater.

Pasient i Indre-Finnmark

Pasient i Indre-Finnmark

Foto: Vanja Ulfsnes

Finnmarkssykehusets styre vil sette i gang en utredning om å flytte døgnplasser innenfor rus og psykiatri til fra Lakselv til Tana, og fra Karasjok til Alta. Det vil si å flytte Finnmarksklinikken og plassene der til Alta, og ikke flytte Lakselv-sengene til Karasjok, som tidligere vedtatt, men ta de til Tana. Denne utredningen kan påvirke utviklingen av Samisk helsepark og SANKS i Karasjok. Utbyggingen av Finnmarksklinikken og omstillingen i Midt Finnmark skal holdes på vent til denne utredningen er ferdig.

Om utredningen skal settes i gang eller ikke vedtas på Finnmarkssykehusets styremøte 3. og 4. desember.

Sametinget mener at det er en rasering av SANKS hvis flyttingen gjennomføres .

– Raserer det samiske kompetansesenteret

Det er ikke første gang at man vil flytte Finnmarksklinikken. I fjor ville man sentralisere rusbehandlingen til Alta og Lakselv . I mars i år vedtok Finnmarkssykehuset i stedet å legge ned DPS i Lakselv og flytte plassene til Karasjok. Nå vil Finnmarkssykehusets styre igjen se på organiseringen.

Samisk psykiater Berit Louise Utsi har sittet i et fagutvalg i Finnmark bestilt av Finnmarkssykehuset der de blant annet har kommet med forslag om hvordan avdelinger i Alta og Karasjok skulle bemannes og organiseres. Hun føler nå at de har jobbet forgjeves og er oppgitt.

Berit Louise Utsi

Samisk psykiater Berit Louise Utsi

Foto: NRK

– Jeg trodde at dette var avklart. Hva er det egentlig styret i Finnmarksykehuset holder på med, spør Utsi. Hun vil ikke blande seg opp i debatten om lokalisering av behandlingsplasser, men mener at om Finnmarkssykehuset gjennomfører det som de har foreslått, så får det store konsekvenser for samiske pasienter.

– Hver gang det er snakk om samiske pasienter, så blir det en stor debatt, i mye større grad enn når det er snakk om norske pasienter. De vil rasere det samiske kompetansesenteret SANKS, som jobber mest med samiske pasienter. Det er de samiske pasientene som kommer til å lide hvis det skjer, sier Utsi, som jobber som samisk psykiater ved Universitetssykehus i Nord-Norge i Tromsø og i Alta.

– Det samiske samfunnet må på banen

Utsi mener at samiske politikere må komme sterkere inn i saken og sette større fokus på samiske pasienters framtid.

– De vil splitte kompetansen som er i SANKS, og det kan jo hende at det er riktig å gjøre det, men akkurat det skal ikke jeg ta stilling til. Poenget er at slike forslag da må komme fra det samiske fagmiljøet, fra det samiske samfunn, og ikke det norske. Det virker som om det samiske fagmiljøet og politikerne ikke henger helt med her. De har latt det norske samfunnet bestemme hvilken vei det skal gå med de samiske pasientene. Dette er en prinsippsak.

– Hvordan mener du at Sametinget skal jobbe med saken?

– Sametinget skulle for allerede lenge siden vært i teten i arbeidet med samiske pasienter. De må ha gode og solide løsninger og planer, og det kan jo hende at Sametinget allerede har det. Det er det ene. Det andre er at de må diskutere med SANKS, Samisk legeforening og andre hvordan man best kan styrke samiske pasienters framtid. Det er slike ting jeg mener at Sametinget må sette i gang, om det ikke allerede er gjort.

Utsi sier at arbeidet med samiske pasienters framtid ikke bør overlates bare til fagarbeidere.

– Jeg må berømme SANKS, de har stått på og jobbet for de samiske pasientene og det samiske fagmiljøet. Slikt arbeid er krevende og utmattende og derfor bør de ikke stå alene i dette arbeidet. Der må samiske politikere hjelpe til.

– Filibuster-taktikk

Ole Mathis Hetta

Leder i Samisk legeforening Ole Mathis Hetta

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Samisk Legeforening skal arbeide for å bedre helsetilbudet til samisk befolkning og fremme helseopplysning på samisk. Lederen i foreningen Ole Mathis Hetta har sterke meninger om forslaget til Finnmarkssykehuset om å sette i gang en utredning om å flytte døgnplasser innenfor rus og psykiatri til fra Lakselv til Tana, og fra Karasjok til Alta.

– Jeg ser på forslaget nesten som en filibuster-taktikk fra noen som prøver å utsette byggingen av Samisk helsepark, sånn at de i neste omgang kan stoppe det helt. Det er ikke et ukjent fenomen i samepolitisk sammenheng. Alt som har blitt etablert av samiske institusjoner har blitt etablert gjennom at Storting og regjering har grepet inn mot lokale myndigheter.

Samisk legeforening har allerede tatt kontakt med både Helse Nord og Finnmarkssykehuset angående forslaget som skal til behandling på styremøtet neste uke.

– Vi har bedt om at de forholder seg til nasjonal helsepolitikk for å gi samene likeverdige helsetjenester. Vi håper at noen tar tak i det. Hvis dette går gjennom, så er det imot nasjonal politikk, sier Hetta, som er spent på utfallet av møtet.

– Jeg håper at styret tar til fornuft og avviser dette forslaget.

Ole Mathis Hetta er enig med Berit Louise Utsi i at det samiske samfunnet må sette større fokus på samiske pasienter og deres framtid, slik at det ikke gjøres bare på det norske samfunnets premisser.

– Alle vi som er samer og har medisinsk og helsefaglig utdanning må stå opp og si hvordan det skal være og jeg tror at vi også trenger å lære av hverandre gjennom diskusjoner og seminarer.

– Samisk helsepark etableres

Kristian Fanghol

Kommunikasjonssjef i Helse Nord Kristian Fanghol

Foto: Helse Nord

Både sametingsrådet og Samisk legeforening har tatt kontakt med Helse Nord for å prøve å stoppe en flytting av behandlingsplasser bort fra Karasjok. De er redd for at dette får konsekvenser for arbeidet med Samisk helsepark.

Kommunikasjonssjef i Helse Nord Kristian Fanghol forsikrer om at forslaget om å utrede flytting ikke skal få stoppe bygging av Samisk helsepark.

– Helse Nords styre er orientert om forslaget som skal opp til behandling i Finnmarkssykehusets styremøte. Helse Nord er opptatt av at vi skal et godt tilbud innenfor rus og psykisk helsevern til befolkningen i Finnmark og vi skal etablere en Samisk helsepark, slik som forutsetningene tidligere har vært. Vi har sagt at vi skal etablere et sterkt helsetilbud i Karasjok og det kan gjøres på flere måter. Det er der vi er.

Helse Nord avventer behandlingen av saken på styremøtet neste uke.

– Finnmarkssykehuset skal ta stilling til hva de har tenkt å utrede og ikke utrede framover og vi avventer hva som skjer der. Vi har et ansvar for å sørge for at befolkningen i Finnmark, inkludert den samiske befolkningen, har et godt helsetilbud og det skal vi vurdere. Vi må eventuelt vurdere konsekvensene av beslutningen Finnmarkssykehuset gjør i lys av det, men det kan vi først gjøre i ettertid.

Det Helse Nord eventuelt kan gjøre er å innkalle Finnmarkssykehuset til et foretaksmøte og behandle saker der.

– Men nå er alle parter fortjent med at vi avventer styremøtet i Finnmarkssykehuset, sier Fanghol.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK