Hopp til innhold

– Like ille som verdensutstillingene

– Dagens realityserier er forferdelig like verdensutstillingene fra det 19. århundre.

Waorani-stammen

Arne Martin Klausen

Arne Martin Klausen.

Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Det mener professor i sosialantropologi, Arne Martin Klausen.

Han sikter til måten realityprogrammet "Den store reisen", presenterer waorani-indianerne i Amazonasjungelen.

Skuffet over NRK

Klausen er skuffet over realityproduksjonene i norsk fjernsyn.

– Det meste av realityprogram på fjernsyn og i moderne medier, er først og fremst en regissert del av virkeligheten, og blir presentert som underholdning, sier Klausen.

NRKs bidrag i denne kategorien er programmet "Den store reisen", som handler om en norsk familie som drar til Ecuador for å leve under langt mer primitive forhold enn de er vant til i Norge.

– Jeg blir litt resignert når jeg ser hvor forskrekket relativt oppegående nordmenn blir, når de møter det fremmede, sier Klausen.

Han er overrasket over det lave kunnskapsnivået i den norske befolkningen, dette til tross for årelange forsøk på formidling av kunnskap om det fremmede.

LES OGSÅ: Bløffer NRK?

Nakne indianere

Serien har fått sterk kritikk de siste dagene, da det viste seg at waorani-indianerne ikke har for vane å gå rundt avkledd - som man kunne få inntrykk av i serien.

– Jeg er kritisk til at folkene blir presenteret med den kunstige nakenheten. Flere antropologer som kjenner til denne folkegruppen, sier at dette ikke er et reelt bilde av dette urfolket, sier Klausen.

Det at produksjonsselskapet Strix Televisjon skal ha betalt befolkningen for å gå nakne, har også skapt reaksjoner.

Populisering

Klausen forteller at antropologien har i mange år, opp gjennom historien, forsøkt seg på popularisering.

– Men at det fortsatt kjøres som underholdning, det skremmer meg, sier Klausen.

Han sier at NRKs realityprogrammet ikke er langt fra de gamle verdensutstillingene, der man stilte ut Kongo-folk sammen med dyr og annet som man oppfattet som typisk for de virkelige primitive.

De samiske tv-nyhetene, Ođđasat i NRK1, sender et innslag om saken i morgen. Der får vi høre hva tidligere leder av FNs permanente urfolksforum, Ole Henrik Magga, mener om realityserien "Den store reisen". NRK-ledelsen vil kommentere saken.

Korte nyheter

  • VG: Tromsø-ordførerens hyttelandsby lagt død

    Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) skal styre på en politisk plattform som legger hans eget prestisjeprosjekt dødt. Det skriver VG.

    I Romssa-erklæringen heter det nemlig:

    «Ikke tillate nye felt med fritidsbebyggelse i områder med myr, fjære og matjord. Samarbeidspartiene vil ta vare på viktige natur, reindrifts- og friluftsområder.»

    – Det skal ikke bygges noen Arctic Center i denne perioden, bekrefter vararordfører Sigrid Bjørnhaug Hammer (SV) til VG.

    Wilhelmsen selv sier han ikke deltok på diskusjonene under forhandlingene, men har ikke kommentert saken utover det.

    Han har tidligere erklært seg inhabil etter at han har investert millioner i prosjektet.

    Etter en lang debatt i 2020, stemte kommunestyret i Tromsø ja til alpinanlegg og nei til det planlagte hytte- og alpinanlegget Arctic Center.

    Arctic Center/Finnheia alpinpark i Håkøybotn på Kvaløya i Tromsø
  • Árvvoštallá ásahit sámi PEN

    – PENs ideála ja sorjjasmeahttun lahttoorganisašuvdna mii bargá cealkinfriddjavuođa ovddas. Norgga bargun lea váruhit, reageret ja akšuneret doppe gos sátnefriddjavuohta lea njuolgga dahje eahpenjuolgga deddojuvvon - oanehis ja guhkes áigái.

    Dál lea vuolggahuvvon Sámi PEN, muitala Torjer Olsen Ságat aviisii

    ​​​​– Sáhttá njulgestaga leat arenan olbmuide geat gullet sámi servodahkii, rahčat cealkinfriddjavuođa ovddas dán áiggis goas cealkinfriddjavuohta lea áitojuvvon. Sátnefriddjavuohta lea áitojuvvon sihke Sámis ja álgoálbmogiin miehtá máilmmi. Eará báikkiin hárdojuvvojit olbmot danin go sii leat álgoálbmogat, ja dáppe sáhttá baicca hupmat vuortnuheami birra ja dan birra go lea váttis hupmat, dálkkádat mii gáržžida sápmelaččaid vejolašvuođa hupmat.

    – Mis leat leamaš máŋga raportta, nu go ovdamearkka dihtii dat raporta maid Amnesty gieskat almmuhii (mii gieđahalai negatiiva miellaguottuid ja stereotypiaid sápmelaččaid birra sosiála mediain, red.anm). Muhto maiddái Duohtavuođa- ja seanadankommišuvnna raporta, mii lea veaháš seamma guvlui. Garra ságastallanvierru duođaid gáržžida sápmelaččaid dáhtu ja vejolašvuođa oassálastit ságastallamiidda. Mun jáhkán dan, dadjá Olsen viidáseappot Ságat aviisii.

  • Pukkellaks er en ny trussel mot sjøørreten

    For første gang har Vitenskapelig råd for lakseforvaltning vurdert truslene fra ulike aktiviteter mot sjøørret.

    Det melder Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.

    Torbjørn Forseth er leder i det vitenskapelige rådet. Han forteller at de har vurdert menneskeskapte trusler ut fra påvirkningen de har på bestandene, samt risiko for ytterligere skade i framtiden.

    I vurderingen kommer det fram at pukkellaks er en ny trussel mot sjøørret, men der er vurderingen usikker på grunn av manglende kunnskap om effekten.

    Selv om pukkellaksen er en trussel, så kommer det fram at det er en trussel som skiller seg klart ut blant truslene vitenskapsrådet har vurdert.

    – Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller største trusselen mot sjøørret, og rammer et stort antall bestander over store deler av landet, sier ekspert på lakselus og medlem av vitenskapsrådet, Knut Wiik Vollset, i pressemeldingen.

    Vitenskapelig råd for lakseforvaltning skriver at lakselus påvirker sjøørret enda mer negativt enn laks.

    – Blant annet oppholder sjøørreten seg en lengre periode i områder nær kysten, der smitten fra oppdrett er størst. Det fører til at langt flere sjøørretbestander over et mye større område er påvirket av lakselus enn for laks.

    Den nest største trusselen mot sjøørret er klimaendring.

    – Det er stor risiko for at klimaendring kan gi mer negative effekter i framtida, og i Norge har det så langt vært lite oppmerksomhet på problemet med lav vannføring og høye sommertemperaturer i de mange små sjøørretbekkene, sier Torbjørn Forseth.