18.12.2014

Møt Waoraniene

Waorani-stammen

Waoraniene holder til langt inne i Amazonasjungelen - på et sted der ingen skulle tro at det var en flystripe.

For å komme dit, fløy produksjonsteamet til hovestaden Quito i Ecuador, og kjørte deretter i fem timer til en by som heter Puyo. Dette er siste stopp før man entrer de dype skoger i Amazonas. Herfra fløy de i småfly ut til flystripen som heter Banemo.

Ecuador - kart (Foto: Wikipedia/NRK)

Waoraninenens kjerneområde

Foto: Wikipedia/NRK

Mange Waoranier er bosatt rundt selve flystripen, fordi noen må passe på stripen og holde den i stand.

Elsker dyr

Waorani-stammen

Waroraniene er gjestfrie mennesker.

Vi besøker en storfamilie. Huset deres er fylt til randen av ca. 30 mennesker, to papegøyer og to små apekatter. Waoraniene liker å ha dyr i fangenskap, og små aper i bånd eller fugler med en lenke rundt beinet slik at de ikke kan fly sin vei, er et vanlig syn.

Waoraniene har stor tilgang på dyr i jungelen rundt seg. Rett over hodene flyr det en konstant strøm av ville ara'er og hundrevis av andre fuglearter. Inne i jungelen finnes ville tapirer, anakondaer, kobraslanger og sorte pantere. Men villgrisen er det dyret waoraniene er mest redde for. Når den kommer, klatrer waoranien opp i treet og deretter dreper de den fra sitt skjulested.

Waoraniene i Ecuador

Waoraniene er veldig glad i å bade.

Tygger og spytter ut

Waoraniene jakter med blåseerør. De lager piler som de dypper i gift og som de pynter med fjær. De kan blåse metervis, og er svært flinke jegere. Mennene er muskuløse og tettbygde, og går daglig på jakt.

Kvinnene lager 'chicha', som er de spiser og drikker hver dag. Chicha lages av en rotfrukt som ligner litt på en søtpotet. Denne skreller de og koker. Den smaker veldig godt etter å ha blitt kokt, men waoraniene spiser den aldri slik. Etter å ha kokt roten, tygges den av de eldste kvinnene i stammen for så å spyttes ut igjen. Ved å tygge den mener de at chichaen tilføres en ekstra sødme som kun de eldste kvinnene har.

Waorani-kvinner

Kvinnene i stammen står for matlagingen. Til den spesielle retten chicha tygger de og spytter ut maten, før den blir tilberedt til måltider.

Deretter blandes stappen ut med vann og man får en slags drikkbar kald suppe som drikkes og spises i fellesskap hele dagen. De drikker ikke vann, kun chicha.

Kontakt med omverdenen

De waoraninene som bor ved en flystripe er ikke redde for å ha kontakt med omverden. Mange av waoraniene mener at utviklingen ikke er til å stoppe, og flere jobber for trehoggere eller oljeselskap som er lovlig i området. Andre forgreninger av stammen ønsker derimot ikke å ha kontakt med omverdenen, og er derfor i konflikt med de som ønsker det.

Waorani-stammen

Ingen bruker klær i jungelen. Alle de voksne mennene i stammen fester kjønnsorganet i en snor rundt livet.

Waoraniene har en sterk organisasjon som hjelper dem til å ivareta deres rettigheter. Dessuten sitter de på en del områder som er verdt mye både for de som driver med regnskogsutvinning og for de som borer etter olje. Waoraniene er ofte utsatt for plyndring, og de tar loven i egne hender om de må for å beskytte det som er sitt. Da produksjonsteamet var inne i området var det 12 som omkom i et sammenstøt mellom colombianske trehuggere og en annen forgrening av stammen.

Regler og levesett

  • Waoraniene går nakne, mennenes peniser bindes opp i en snor rundt livet.
  • Ingen går alene i jungelen om natten.
  • Menn kan ikke hente leire til keramikk, for da mister de potensen.
  • Kun menn kan blåse med blåserør.
  • Blir du angrepet av en villgris, må du klatre opp i et tre.
  • Waoraniene kan gifte seg fra 12-årsalderen.
  • Elskov foregår i hengekøye, til alles påsyn.
  • Waoraniene praktiserer polygami.

Kort om området

  • Waoraniene møtte oljearbeidere og misjonærer for første gang for 50 år.
  • Det finnes ingen representanter fra myndighetene i landet der waoraniene bor.
  • Olje- og skogsarbeidere holder på å avvikle driften i området, etter protest fra waoraniene.
  • Fortsatt finnes det ukontaktede waoranier, såkalte taromenanis. Disse har ikke kontakt med 'våre' waoranier.