Hopp til innhold

– Statsråden misforstår

– Landbruksminister Terje Riis-Johansen misforstår når han hevder at Finnmarkseiendommen (FeFo) er i ferd med å gjøre bøndene til leilendinger på sin egen eiendom, sier eiendomssjef Sverre Pavel i FeFo.

Grønt flagg til Bakklandet barnehagen.
Foto: Snorre Sund / NRK

Landbruksdepartementet mener at FeFo's retningslinjer for salg av landbrukseiendom, åpner for fradeling av av tomt til våningshus og driftsbyninger og at dette er i strid med jordlovens delingsforbud.

– En slik politikk gjør bøndene i Finnmark husløse, mener landbruksminister Terje Riis-Johansen.

– Registerenhet for tomter

– Her må det dreie seg om en misforståelse eller sammenblanding av begrepet deling i delingsloven (fradeling) og jordloven (bruksdeling), svarer eiendomssjef i FeFo, Sverre Pavel.

– Det styret åpner for i de tilfelle der hele bruksenheten er etablert på Finnmarkseiendommen, er at bonden skal få kjøpe grunnen som våningshus og driftsbygning er bygd på.

Det etableres i henhold til delingsloven en egen registerenhet for denne tomta. Det betyr at arealet fradeles Finnmarkseiendommen og tildeles et gårdsnummer og bruksnummer. Denne nye eiendommen vil sammen med leiekontraktene for landbruksjord og eventuelle andre registerenheter inngå i bruksenheten, forklarer Pavel.

Departementet har ansvaret

I sitt svarskriv til departementet skriver han videre:

– Dersom det blir aktuelt å dele en bruksenhet, så forutsetter det tillatelse fra departementet etter jordlovens paragraf 12. Deling av bruksenhet er ikke en sak for FeFo som grunneier, men en sak for jordlovsmyndigheten.

Sikrer landbrukets interesser

Pavel forklarer at bakgrunnen for å etablere en egen registerenhet for tomt til bygningene, er å sikre landbrukets interesser - og ikke motsatt slik departementet hevder.

– Hvis bruket blir lagt ned i fremtiden og ingen er interessert i å drive det som en egen enhet, vil det være enkelt for FeFo i samråd med lokale landbruksmyndighet å tildele landbruksarealene, som er på leiekontrakt, til andre bønder i området som har behov for tilleggsjord, sier Pavel.

Han hevder at denne ordningen er en videreføring av lang etablert praksis, og skaper forutsigbarhet.

Langsiktige leieavtaler

– Det er enighet om at landbruksjorda skal holdes i drift. Hvordan dette best skal oppnås er det ulike oppfatninger om. Styret har i sin strategi sagt at dette skal skje gjennom langsiktige leieavtaler.

– Bakgrunnen for at FeFo-styret valgte langsiktige leiekontrakter i stedet for salg, er at det åpner for en dynamisk forvaltning som raskere kan tilpasses de endringene som skjer i landbruket. Arealer som går ut av bruk kan tildeles andre som har behov for tilleggsjord.

Vil ikke privatisere

– Ved salg og dermed privatisering av produksjonsgrunnlaget vil det ikke være like lett å få til en slik smidig ordning, forklarer eiendomssjef Sverre Pavel i sitt brev til landbruksministeren.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK