Hopp til innhold

– Interessant forslag av Geir Wulff

Visepresidenten i Sametinget sier at Ságat-redaktørens forslag om en egen østsamisk valgkrets er interessant.

Laila Susanne Vars under hennes doktorgradsdisputas.

Visepresident Laila Susanne Vars (Árja) ser det som en utfordring at østsamene aldri har vært representert i Sametinget.

Foto: Piera Balto / NRK

– Jeg synes Geir Wulff kommer med interessante forslag, spesielt forslaget om å etablere en egen valgkrets for østsamene eller en eller slags kvotering av østsamene til en plass i Sametinget, sier visepresident Laila Susanne Vars (Árja).

Vars sier at dette ikke er noen ny problemstilling, men til tross for det har hun liten tro på at det vil være aktuelt å få dette til med dagens valgordning. Dette må eventuelt gjøres innom de respektive partiene og valglistene i Østre valgkrets, som er valgkretsen der østsamenes tradisjonelle bosetningsområde ligger. Valgkretsen omfatter kommunene Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke.

– I den nåværende Sameloven er det ikke rom for opprettelse av en slik valgkrets, men det kan jo åpnes for en slik mulighet i fremtiden, utdyper Vars.

– Sametinget den nye koloniherren

Sjefredaktøren i den samiske avisa Ságat, Geir Wulff, mener at Sametinget ikke er et representativt organ for østsamene . Han begrunner sitt syn med at det aldri har blitt valgt inn en østsamisk representant i samenes eget folkevalgte organ.

Wulff foreslår to løsninger for problemet.

Geir Wulff

Sjefredaktør Geir Wulff.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Skal man ha et representativt folkevalgt organ for skoltene, må enten Same­tinget få en egen østsamisk valgkrets, eller det må opprettes et særskilt Skolteting. Her må også de etterkommere av Báhčeveai siit som nå er finske statsborgere, ivaretas. Et slikt Skolteting kan tenkes å forvalte skoltesamiske kulturelle og materielle rettigheter, blant annet til den umatrikulerte grunnen i Sør-Varanger øst for Bugøyfjord. Her gjør FeFo for tida svært god­e penger på østsamenes arvejord, uttaler Wulff.

Sjefredaktør Geir Wulff redegjør for sitt standpunkt i en kommentarartikkel i egen avis med overskriften Sametinget - urfolk eller innvandrere i Skoltelandet? .

Først den dagen når også skoltesamene har sine egne folkevalgte representanter, enten i Sametinget eller i et fremtidig Skolteting, kan man eventuelt si at også østsamene er inkludert i det demokratiske samepolitiske fellesskapet.

Sjefredaktør Geir Wulff i sin kommentar

– En utfordring for Sametinget

Også leder Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund (NSR) ser manglende østsamisk representasjon i Sametinget som en utfordring.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo (NSR).

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Sametinget har ved tidligere anledninger vurdert denne problemstillingen og det er gjort et stort arbeid i denne forbindelse. Sist valgreglene for sametingsvalget ble endret var det satt ned en arbeidsgruppe, som kom med forslag om en ny valgordning. Under dette arbeidet ble det også vurdert om det er mulig å etablere en egen østsamisk valgkrets. Da ble det slått fast at dette ikke er mulig, forklarer Keskitalo.

Forklaringen på dette er at området til en slik eventuell valgkrets ville ha blitt så liten i forhold til de andre valgkretsene og derfor ville vært i et misforhold til de andre valgkretsene.

– Arbeidsgruppen foreslo også i sin rapport at Sametinget kunne etablere en høringsordning, der østsamene får bringe frem egne saker. Dette er nødvendig for at østsamiske saker skal komme frem i lyset i Sametinget og at østsamenes syn i ulike saker kommer frem. En slik ordning tror jeg det vil være mulig å få til, tror Keskitalo.

Mindre samiske grupper

Et utvalg ledet av av professor Per Selle eller det såkalte Selle-utvalget (ekstern lenke) hadde før inneværende valgperiode som oppdrag å komme fram til en valgordning som tar hensyn til særlige utfordringer både i de enkelte samiske områder og i det samiske samfunn samlet.

Særlig viktig har det vært å sikre reell representasjon fra hele landet og spesielt fra de ulike tradisjonelle samiske bosetningsområdene.

Det er likevel slik at den typen valgordning som Sametinget har hatt ikke nødvendigvis sikrer at alle regionale grupper av samer, uansett størrelse, blir representert.

Utvalget peker på at det i praksis må være opp til partiene og listestillerne å bidra til slik representasjon. Utvalget har blant annet vurdert østsamisk representasjon. Utvalget peker på at dersom denne gruppen skal sikres representasjon, må det utarbeides særregler, eventuelt også gis anbefalinger om å ha østsamiske kandidater på valglistene fra kretsen der dette er aktuelt.

Professor Per Selle

Professor Per Selle.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Etter utvalgets syn vil slike tiltak påvirke nominasjonsprosessen og redusere friheten utvalget mener listestillere bør ha.

Sametinget legger også vekt på at det i praksis må være mye opp til partiene og de som stiller lister å ivareta representasjonen fra mindre grupper. Sametinget peker på at det vil være krevende å sammenligne de ulike regionale samiske gruppenes situasjon og utfordringer, og ta hensyn til det i valgsystemet.

Østsamene og deres etterkommere bor i Neiden og i tillegg i Kirkenes og Pasvikdalen i Sør-Varanger kommune. Østsamene vil dermed tilhøre ny valgkrets 1 Østre valgkrets. Gruppen er fåtallig og representerer den eneste bæreren av østsamisk kultur i Norge.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),