Krever å få tilbake 28 levninger

– I forbindelse med den årlige ortodokse kirkesøndagen i Neiden skal vi i år vigsle en gravplass ved 96-høyden i Pasvik. Der ligger et østsamisk gravsted. Vi har nå søkt om å få de resterende 28 skjelettene, som befinner seg ved Anatomisk institutt i Oslo, tilbakeført til sine respektive graver.

Det opplyser Oiva Jarva, leder for St. Georgs kirkeforening i Neiden. Foreningen har nettopp tatt dette opp med Anatomisk institutt.

På 1960-tallet ble Pasvikelva demmet opp og det ble bygget kraftverk der. Norske myndigheter valgte da å grave opp noen østsamiske graver på Gravholmen (ekstern lenke), som de fryktet ville havne under vann. 28 av skjelettene ble da fraktet til Anatomisk institutt i Oslo og har siden blitt tatt vare på der. Gravholmen kom ikke under vann. Flyttingen av gravplassene skulle vise seg å være unødvendig.

Nå vil St. Georgs kirkeforening i Neiden at 28 skjeletter, som stammer fra Gravholmen, gjenbegraves i nærheten av der de ble gravd opp for rundt femti år siden.

– Vi håper med dette at den uretten som er blitt gjort mot østsamene snart skal bli rettet opp igjen, håper Jarva.

• Les også: Begravde 94 skoltesamer for andre gang
• Les også: Nå skal 94 samiske skjelett gravlegges for godt

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Gjenbegravelsen skjedde altfor raskt

For nøyaktig ett år siden ble 94 samiske skjeletter av eldre dato gjenbegravet i Neiden.

I 1915 kjøpte dr. Johan Brun retten til å grave opp samiske skjeletter for 5 kroner per stykk. Formålet med gravåpningen var forskning på folkeforflytninger og rasebiologi. Høsten 2011 ble levningene returnert til Finnmark – etter 96 år.

Fjorårets gjenbegravelse av de 94 østsamiske skjelettene er en omdiskutert sak blant bygdefolket i Neiden. Flere mener nemlig at frykten for raseforskning gjør at gjenbegravingen skjedde altfor raskt. De frykter at kunnskap om hvem østsamene var, går tapt for alltid når levningene ble gjenbegravet.

– Jeg kunne fått vite en del om mine forfedre, hvor de kom fra, hva de spiste og ikke minst hvor lenge de har bodd her, uttalte Børre Mathisen til NRK i fjor . Mathisen er selv er østsame.

Han mener man i fjor begravde muligheten til å finne ut mer om en ganske ukjent folkegruppe i Norge.

– Raseforskninga var slutt i 1945, da var de fleste enige om at det ikke var et lurt spor å følge, men det er en hel del andre ting de kan bruke dem til, sier Mathisen.

Han er blant dem som spør seg om det er moralsk og etisk riktig at man fratar framtidige generasjoner kunnskap om sine forfedre.

Professor emeritus Gunnar Nicolaisen ved Universitetet i Oslo leder prosjektgruppa for skoltesamiske levninger fra Neiden, og han avviser at det er frykt for raseforskning som gjør at de begraver levningene nå.

– Dette har ingenting med raseforskning å gjøre at vi begraver dem nå. Alt som skulle vært gjort, er gjort, sier han, og refererer blant annet til DNA-analyser og tidsangivelser ved hjelp av c14-metoden.

– Viktig for den østsamiske identiteten

St. Georgs kapell i Neiden er Finnmarks eldste kirkehus og det eldste ortodokse gudshus i landet.

Kapellet er fra 1565 og ble bygd av Trifon. St. Georgs kapell er en liten, lav tømmerbygning, kun 10 m². Kapellet er ikke bygget til liturgisk bruk, men nok tenkt som bønnehus og gravkapell. Kapellet har stor religiøs og historisk betydning for østsamene, et finsk-ugrisk folkeslag som tradisjonelt tilhører Den ortodokse kirke. Hver sommer holdes det ortodoks liturgi på stedet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Under søndagens gudstjeneste blir det vanlig liturgi og i tillegg en kort minnemarkering for gjenbegravelsen i fjor høst.

– Det er en minnemarkering i form av liturgien, kan du si, opplyser Jarva. Under markeringen deltar det ortodokse presteskapet fra Norge, Finland og Russland. Fader Johannes er prost for de skandinaviske menighetene, og han vil som representant for erkebiskop Gabriel forrette under minnemarkeringen og gudstjenesten i Neiden søndag.

Den ortodokse kirke i Norge, «Hellig Nikolai kirke» ble grunnlagt i 1931 av russere som hadde flyktet til Norge fra revolusjonen i hjemlandet. Det finnes en rekke ortodokse menigheter her i landet, blant annet en filial ved St. Georgs-kapellet i Neiden i Sør-Varanger.

St. Georgs kirkeforening i Neiden ble etablert i 1992 og medlemmene er fortrinnsvis av østsamisk herkomst. De betrakter den ortodokse tro og tradisjon som et vesentlig element i sin kulturelle identitet.

– Det er denne troen den østsamiske kulturen er basert på. Det er jo våre forfedres religion og tro, forklarer Oiva Jarva.

(Artikkelen fortsette under bildet)

Den ortodokse kirke er Norges hurtigst voksende religion, basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå. I år 2000 var det 2315 ortodokse i Norge, mens det i 2009 var 7664.

Ord og bilde er likeverdige

Den ortodokse kirke bekjenner seg til det den oppfatter som den katolske (dvs. helhetlige og allmenne), apostoliske kristne tro. Troen er ikke fundert på en særskilt reformators lære, men representerer en ubrutt tradisjon tilbake til apostlene.

Den hellige tradisjonen – Bibelen, liturgien, kirkefedrene, de økumeniske konsilene og så videre. – spiller derfor en avgjørende rolle som bærer av læren. Det er Den Hellige Ånd som leder kirken og dens tradisjon gjennom historien og levendegjør troen.

Internasjonalt er det 240 millioner ortodokse kristne, primært i Øst-Europa, i land som Russland, Ukraina, Hvite-Russland, Bulgaria, Romania, Serbia – og Hellas.

I Finland er den ortodokse kirken offisielt anerkjent som statskirke ved siden av den lutherske majoritetskirken. I Midtøsten er ortodokse kristne i mange land en minoritet med røtter tilbake til kristendommens første tid.

Det fremste kjennetegnet ved ortodoks kristendom vektleggingen av bilder. Ord og bilde er i denne kirken likeverdige. Det greske ordet for bilde er ikon, og det er også navnet på de hellige bildene i ortodoks tradisjon. Ikoner finnes overalt der ortodokse lever.

Mange har en bildevegg hjemme som de ber morgen- og kveldsbønner foran, de tar med seg et ikon på reise, men det er i kirkene vi først og fremst finner ikoner.